Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net
Et ikke så fint møte med Nordnorge
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
For etpar år siden hadde jeg en affære med en gutt som tilfeldigvis hadde endel familie oppe i Nordnorge. Da han forsto at jeg aldri hadde vært der, ble han fyr og flamme. Han skulle ta meg med og vise meg denne vakre landsdelen. Resultatet ble litt annerledes enn forventet.





Før jeg skulle reise til Nordnorge fortale alle meg hvor fint det var. Folk ble blanke i øya da de fortalte om fjell og hav visstnok helt ulikt alle andre steder. Lyset var noe for seg selv, ja, også menneskene da!Jeg svelget denne lovprisningen med en viss dose skepsis. Alt jeg visste var at det skulle være rimelig kaldt der oppe.

Jeg ankom Narvik flyplass på det som hadde vært en deilig sommerdag hjemme i Oslo. Flyplassen var ikke egentlig noen flyplass, mer en landingsstripe midt ute i ingenting. Tiltross for at det var midt i juli var det grisekaldt, og det var bare å dra på seg vinterklærne før jeg hoppet inn i bilen. Vi kjørte og kjørte på en vei som aldri tok slutt, iallfall ikke på en time. Endelig svingte bilen inn på et tun. Det luktet ku, og det er ikke noen god lukt. Tunet var omringet av et lite, hvitt hus, men ikke noe sørlandsidyll av et hvitt hus. Det avr sannslynligvis bygget i femtiåra og var stygt. Det fantes en rød låve også, men ikke noen dyr. Til min store glede sto det en gammal traktor, visstnok fra 1932, midt på tunet og strålte. Straks ble jeg tilbudt en traktortur og et ryggekurs med traktor. Jeg forsto at jeg ikke på noen måte kunne vri meg unna uten å fornærme familien til min utvalgte på det groveste, så jeg så meg nødt til å takke ja. Etter en times giring og "råkjøring" i 10 km/t, klarte jeg heldigvis å slippe unna. Familien var overbegestret over at jeg, som "en jævla søring" hadde klart å kjøre nøyaktig 100 m med traktor, og de lo høyt mens de klasket seg på lårene og spyttet snus.


Det var da jeg visste at jeg ikke bare hadde kommet til en annen landsdel, men til en helt annen verden.

Inne i huset luktet det egentlig mere fisk enn ku, ikke at det er så mye bedre. Da jeg av refleks prøvde å låse døra etter meg, fikk jeg streng beskjed om at denslags uhøfligheter kunne jeg bare glemme. Hva ville naboene tro! I Nordnorge er det øyensynlig god skikk å gå rett inn i husene til folk, til og med ringeklokker blir betraktet som moderne faenskap.

En eldre slektning tronet i stua og ba oss sette oss ned for å få litt kaffe. I nordnorge drikker de kaffe hele tiden, det er vel egentlig det de driver med. Til alle døgnets tider. Det første det eldre slektningen spurte meg om, etter å ha mønstret meg kritisk opp og ned, var om jeg drakk melk. "drjække du mælk?""Nei", svarte jeg som sant var. Det skulle jeg øyensynlig aldri ha gjort. Mens den gamle mannen spyttet og svertet ga han meg en innføring i oss "Oslopakk" som aldri gjorde en dritt, og glemte helt "dæm stakkars bøndan" Hvorpå han dro fram en serie fotografier av maltraktert sau, som han stakk opp i trynet på meg. "Sje på lamungan!!ække dæm søte? Og så kjæm bjørnen! Bø! Og rjive og lite dæm i filler! Mæn vi fåkkje låv å skjyt han, å næi. Det har Oslofaenskapen bæstæmt. Jævla sørjinga!!" Etter dette fulgte en lang tirade om varmedressers uheldige påvirkning på arbeidsmoralen og styggedommen samene. Alt avsluttet med en saftig spyttklyse i gulvet. Og jeg var ikke helt sikker på hva jeg egentlig gjorde her.

Ganske snart fant jeg ut at det ikke var så mye å finne på i det høye nord. Man kunne sette seg ned å lese en god bok, forutsatt at man hadde en god bok. Eller man kunne fiske, eller man kunne klatre i fjellet. I og med at jeg ikke hadde noen god bok og ikke var spesielt begestret for å klatre i fjellet, måtte det bli fisking.

Å fiske i nordnorge er ikke som å fiske på sørlandet. Jeg forbandt fisking, av en eller annen grunn, mye med å tøffe rundt i en snekke med en styrepils ved den ene hånden og et slappt fiskesnøre i den andre, mens sola skinner og det egentlig ikke er så viktig hvor mye fisk man får. Her oppe var det bikkjekaldt og særdeles vått, pakket inn fra topp til tå sitter man inne i en båt mens man drar den ene stortorsken etter den andre over ripa. Faktisk er det så lett å få fisk at man gjerne fisker litt for mye. Hva skal man med 30 kilo torsk, lissom. Og etter at man har fisket må man som kjent sløye, noe som er helt greit med et par fisk, men ikke så moro med femti fisk.

Etter å ha vært på fisketur ble jeg kjent med en annen kulturell særhet. Når man kommer hjem, sånn passe stivfrossen og ganske sliten, insisterer gærningene på å ha "koking", uansett hva klokka er. Da hiver man dagens fangst i en gryte, koker litt og spiser med flatbrød og øl. Det er faktisk ganske godt, men ikke hver dag. Og ikke altid klokka tre om natta.

Jeg må innrømme at jeg på dette tidspunkt var lettere deprimert, særlig da jeg så på værmeldingen og det bare var en stor, gul sol som lyste over hele nedre delen av landet. Der hvor jeg befant meg, derimot, var det artige små animerte regnskyer og ingen tosifrede temeraturer. Gladmeldingen om at Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen skulle spille i bygda kom derfor som sendt fra himmelen. Dessuten ble et mysterium oppklart. Jeg har alltid lurt på hvor det ble av alle disse norske c-artistene som ingen egentlig liker, og plutselig finner jeg ut at det er i nordnorge de gjemmer seg. Til glede for befolkningen.

Konserten ble selvfølgelig en høydare. Hoel og Albrigsen, 150 drita fulle nordlendinger, høljregn og minusgrader. Attpatil fikk jeg et kyss av Jørn Hoel. Det stakk.

Da jeg returnerte til sivilisajonen etter nærmere 2 uker i isolasjon i Bogen, Nordland, tenkte jeg : aldri mer. Og jeg har aldri dratt tilbake. Hvorfor oppholde seg i det iskalde, jævlige nord når man kan dra på pakketur til Syden, er etterhvert blitt min livsfilosofi, og herved er det bevist at jeg snakker av erfaring.



Kommentarer fra brukere

www.nordnorgesguiden.no 29/01/2008 - 14:28

Hehe knallbra tur virker det som. Du får prøve en annen plass i Nord-Norge neste gang da vet du ;)

Finnes vel noen familier på Østlandet som er like rare som familien du besøkte her(dog på en annen måte kanskje).

ane 20/03/2007 - 13:44

hahaha, du har kost deg ser jeg ;) men neste gang ta turen til tromsø :D men det blir vel neppe noen neste gang?

TetrA 28/11/2006 - 17:48

hahaha, jeg lo! morsomt! du har tydeligvis besøkt en SÆR del av nordnorge ;) Er ikke så ekstremt her som du skal ha det til, men ja, det er ikke veldig varmt :/ og på langt nær alle drar å fisker og drar inn 45 stor torsker og koker de etterpå, men enkelte, ja. Ellers tenker jeg dette var en overdreven morsom tekst.

Men for all del, ikke bli skremmt dere som bor sør for trondheim, kom til oss i nordnorge! vi er så koselige så :) men kom i januar/februar, da er det nordlys på himmelen :)

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish