|
|
 |
 Du er her: propaganda.net |
 |
|
|
|
|
 |
|
Propagandas Påskekrim - siste del
 Jeg våknet omtrent klokka tre om natta. Det var massevis av lyder i huset, og ikke en av dem var beroligende. Bortsett da kanskje for den hyggelig knitringen fra peisen. Som i seg selv var hyggelig i og med at jeg ikke en gang visste at det eksisterte noen peis på Propaganda.
"Jøss", tenkte jeg. Har virkelig Erland anskaffet en peis? Da forsvinner i hvert fall Monas motiv for å drepe ham.
Jeg åpnet forsiktig døra inn til den lange, og vanligvis mørke, gangen. Nå var det flott lyst opp av flammer og tjukk, hvit røyk.
"Jøss", tenkte jeg. Hadde Erland endelig gjort noe med den lange mørke gangen? Der forsvant Anettes drapsmotiv også.
Så hørte jeg skrikene.
- Slipp meg ut, lød det fra bak hver eneste dør. De var låst fra utsiden (jeg visste at det hadde vært en dum ide å innstalere låser på utsiden av dørene) og skrikene var akkompagnert av voldsom banking og risting i dørene.
Nå sto nøklene på utsiden av døra, så det var jo bare å åpne opp. På den andre siden visste jeg ikke hvem som var innenfor hver dør og hva som skjedde hvis jeg åpnet. Var morderen der så var jeg død. På den andre siden kunne morderen godt være på utsiden som meg, og da var jeg ganske sikkert død dersom jeg ikke åpnet dørene.
"Men dette er vel et triks fra morderen" tenkte jeg ettersom det var tydelig at det var en påskekrim jeg var midt oppe i. Ikke minst fordi jeg hadde merket at jeg hadde begynt å snakke på en litt slitsom korrekt teater-engelsk (slik som i alle påskekrimserier) og fordi jeg støtt og stadig kunne høre filmmusikken og lydeffekter etter hvert som ting skjedde. Nå var det for eksempel en slags musikk med en rytme ikke ulikt et hjerte som banket uforsvarlig fort. Det trodde jeg i hvert fall helt til jeg merket at det var mitt eget hjerte som laget musikken.
- Mats, slipp meg ut for helvete, hørte jeg plutselig fra bak en dør. Det var Henrik. Hvordan visste han at det var meg om var i gangen utenfor døra hans? Hvordan visste han at det var noen her i det hele tatt?
Det var altså ham.
Jeg gikk bort til en Erlands dør hvor jeg hørte at noen banket febrilskt, og jeg åpnet opp.
Ut stormet en høy mann med dress og mord i blikket. I hånda hadde en han, av alle ting, en høygaffel. Jeg fikk kastet meg til side akkurat i tide til å unngå å bli truffet.
- Men du er jo død. Jeg så deg jo, mumlet jeg fortørnet.
- Du skal ikke tro alt du ser, sa Erland Bakke og kuttet av meg hodet med et sylskarpt sverd.
Epilog: I en Dagblad-artikkel noen dager senere sto det å lese: Alvorlig kutt i staben
En mentalt svært ustabil daglig leder tok varslene om kutt i bedriften svært bokstavlig denne påsken da han egenhendig tok livet av alle de ansatte, samt noen frilansere. Etter å først ha tatt livet av sin hittil ukjente tvillingbror skal han ha drevet et sinnsykt terrorspill med sine ansatte i dagevis. Etter å ha blitt pågrepet av politiet henviste den ustabile mannen til at han hadde et enormt press på seg for å få bedriften til å gå i pluss, og at dette betød betydelige kutt i utgiftene.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon