|
|
 |
 Du er her: propaganda.net |
 |
|
|
|
|
 |
|
Fun, sun and guns i Mañana Bay del I
Kenneth er på guttetur og liker å kritisere det meste. Arabere har han ikke noe særlig til overs for:
- De er skurker, sier han bare.
- Men du har jo arabisk blod, halvt spør, halvt bekrefter en annen selger som også har vunnet tur til Sharm el Sheik ved å selge TV1000 abonnementer.
- Og så? Hitler hadde jødisk blod, kommenterer jeg tørt og får aldri noe tilbud om hverken det ene eller det andre fra selgeren.
Gitarist Don i Oslobandet We får derimot en oppvisning i hvordan Kenneth går fram når han prakker sine gode produkter på folk, uten å bli synlig eller hørlig imponert.
- Det går vel omtrent fem minutter fra man begynner å snakke med disse gutta før de begynner å skal selge deg noe, sier han mens han motvillig går med på å ta Kenneth i hånda til ære for fotografen.
Mañana Bay
Kenneth og 11 andre selgere har vunnet tur til Sharm el Sheik på Sinai. Nærmere bestemt i Nama Bay, et oppvoksende turist-Mekka i ferd med å dannes på denne halvøya som geografisk tilhører Asia, men som geologisk tilhører den afrikanske sokkel. Politisk er det en del av Egypt.
Don er ikke selger, men har dratt ned hit på grunn av stedets unike evne til alltid å ha temperaturer over 30 grader (selv på svarte natta), sjøens ufattelige dyreliv og temperatur og himmelens totale mangel på skyer og nedbør.
- Dette er det nærmeste man kommer en garanti på vellykket ferie, sier han, og er ikke skuffet etter at de første fire - fem dagene har passert. De ansatte i reiseselskapet Pyramidene kunne kanskje være litt mer tilstedeværende, men etter å ha kommunisert med de ansatte på kontoret i Oslo ventet han ikke så mye.
- Det kan virke som om de kanskje har gått på samme kurs i service som en del av de lokale som jobber her, sier han og sikter til den lokale skikken som har gjort at en del har omdømt stedet til Mañana Bay, nemlig den småirriterende vanen folk har her til å være ufattelig treige. Ber du om en øl i hotellbaren kan du sjelden regne med å måtte be om den mindre enn fem - seks ganger, med mindre du har kvinnefigur og fløyelsstemme, og bestilling av mat er i enkelte tilfeller å regne som en vits.
Men slik er nå en gang mentaliteten her nede. Ting skal gå litt treigt. I et VM i latskap ville ikke Egypt ha vunnet noe som helst da de ikke en gang hadde giddet å stille.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon