|
|
 |
 Du er her: propaganda.net |
 |
|
|
|
|
 |
|
Jurassic Park 3
 Noe har utviklet seg. Det er ikke filmskaperne.Likevel er filmen til tider ganske underholdende og den er bedre enn mesteparten av "sommerfilmene" vi har sett i år.
6/10
Regi: Joe Johnson
Med: Sam Neill, Laura Dern, William H. Macy, Tea Leoni
Hva kan man vente av "Jurassic Park 3"? Store effekter, nye og slemme dinosaurer og ellers den samme løpingen og skrikingen som de to første filmene har patent på. Og "Jurassic Park 3" leverer eksakt som ventet - verken mer eller mindre.
Dr. Grant (Neill) blir overtalt av den velstående eventyreren Paul Kirby (Macy) og hans kone Amanda (Leoni) til å bli med dem på en flytur over Isla Sorna i Stillehavet. Flyet krasjer selvfølgelig og følget blir strandet på øya, hvor dinosaurene hersker.
"Jurassic Park"-filmene har utviklet seg og ikke til det bedre. Historiene blir tynnere og tynnere, dinosaurene flere og flere, menneskene færre og færre og dialogene mer og mer banale. "The Lost World" avskaffet den vitenskaplige delen av "Jurassic Park" og "Jurassic Park 3" finner det mer passende å avskaffe historien i det hele tatt. Plottet er så banalt og uinteressant at det ligner mer på en unnskylding til å vise dinosaurer enn en virkelig historie.
Problemet til Johnson (som tok over for Spielberg) er at han konsentrerer seg på dinosaurene i stedet for menneskene. Når personene er så lite utviklet som de er, er det selvfølgelig mer inspirerende å se på Spinosaurus og T-Rex sloss om et kjøttbein. Manuskriptsforfatterne Peter Buchman og Alexander Payne har skapt om dinosaurene til overnaturlige monstre som både kan kommunisere med hverandre og tenke på linje med primater. Dette ser så latterlig ut at man føler nesten for å le. Hvis det kommer en "Jurassic Park 4" vil det ikke overaske meg om det er dinosaurene som spiller hovedrollene, snakker engelsk og i hemmelighet planlegger å ta over jorda.
 Mye av atmosfæren er forandret. Filmen er filmet i praktfulle locations i Hawaii og er mye lettere og humørfylt enn dens forgjengere. Johnson setter opp flere paralleller til den første filmen og han prøver så godt han kan. Men kan ingen ting kan sammenliknes med den følelsen jeg hadde da jeg så en "levende" dinosaur for første gang i 1993. Denne magien er gått tapt. Et annen element som publikum alltid kunne stole på når det gjelder "Jurassic Park"-filmene, effekter, er overraskende simple, og til tider kan man faktisk se at det er animasjon. Likevel er filmen til tider ganske underholdende og den er bedre enn mesteparten av "sommerfilmene" vi har sett i år. Det eneste som er trist er at det er bare dinosaurene som har utviklet seg, mens filmskaperne har det ikke.
Kommentarer fra brukere
| LnM |
29/04/2002 - 15:11 |
Her er det bare en ting å si....DRITBRA!! :) |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon