Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Cinemazone
Kvinnehelter
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Opp gjennom filmens drøyt 100 år gamle historie, har filmverdenen vært dominert av menn, både foran og bak kameraet. Menn har laget filmer om menn, for menn. Sånn er det ikke lenger.


Kvinnerollene har man grovt sett kunnet dele inn i 3 grupper:
1: "Offeret". Kvinnen i nød som må reddes, f. eks. Fay Wray i King Kong (1933).
2: "Femme Fatale", forførerisk kvinne, gjerne livsfarlig. Tenk Sharon Stone i Basic Instinct (1992), eller Rita Hayworth i Gilda (1946).
3: "Hustru/mor". Trygg støttespiller for hovedperson, som f. eks. Aud Schønemann i samtlige av Olsenbanden-filmene. (Okei, så er kanskje ikke Valborg verdens tryggeste kone å komme hjem til, men du ser poenget).

I tillegg til at det har vært få originale roller, kommer det faktum at kvinnene hadde (og har) et helt annet alderspress enn mennene. Etter fylte 40 er det stort sett bare rollen som mor som står igjen.


Gradvis har dette bildet endret seg. Det har kommet flere kvinner til både som manusforfattere og regissører, samt at antall kvinner som går på kino også har økt.

I et samfunn med tøffe kvinner som Thatcher og Brundtland som ledere, og hvor kvinner ikke lenger er avhengig av menn for å klare seg, er det naturlig at kvinnerollene på film også vil endre seg.
Eller?
Endringen har vært langsom.

I 1979 dukket Ripley i Sigourney Weavers skikkelse opp for første gang i Alien, og tre år seinere begynte Pedro Almodovar å lage filmer, alltid med flotte, sterke kvinner i ledende roller.

Det tok likevel nok et tiår før det dukket opp to filmer hvor man merker en vilje til å tenke nytt: "Thelma & Louise" (1991) og "Batman Returns" (1992) er begge interessante på den måten at de omhandler kvinner (henholdsvis tittelfigurene Thelma og Louise, samt Michelle Pfeiffers Catwoman) som i begynnelsen av filmen følger et klassisk rollemønster ("offer"/"hustru"), men som i løpet av filmen utvikler seg til å bli originale, sterke og selvstendige karakterer. På samme tid kom også "Nattsvermeren", som introduserte oss for Clarice Starling, en av de flotteste kvinneskikkelsene som noensinne har vist seg på kinolerretet.

Første halvdel av 90-tallet ga oss flere filmer med gode kvinneroller, som Veronicas to liv, "Rød", "Hvit" og "Blå" (alle i regi av Krzysztof Kieslowski), samt amerikanske filmer som "Stekte Grønne Tomater", med et stort og glitrende kvinneensemble, og "Blue Sky", hvor man får se Jessica Lange fullstendig overskygge Tommy Lee Jones.

I løpet av siste halvdel av 90-tallet og frem til i dag har vi gjennom filmer som "Secrets & Lies", "Jeanne D’Arc" og "Erin Brockovich" sett at de gode kvinnerollene har fortsatt å dukke opp, samtidig som det ikke er til å komme bort fra at de stadig slår hardere.

Neve Campbell og Courtney Cox Arquette banket opp maskekledde mordere i 3 Skrik-filmer, Geena Davis grisebanket en hel haug med fyrer i "The Long Kiss Goodnight", Demi Moore moste et helt drøss med soldater i den ellers forferdelige "G. I. Jane", Carrie-Anne Moss skøyt, slo, sparket og løp på vegger i "The Matrix", Drew Barrymore, Cameron Diaz og Lucy Liu Kung Fu-banker skurker i "Charlie’s Angels" og Zhang Ziyi og Michelle Yeoh fekter, slåss og svever gjennom den nydelige "Snikende Tiger, Skjult Drage".

Og snart kommer dataspillheltinnen Lara Croft i smellvakre Angelina Jolies rolle.

De kvinnelige skuespillerne har altså fått mer å gjøre, men det er mye som gjenstår. For hver gode kvinnerolle finnes det 10 gode roller for menn, og det er ennå få roller for kvinner over 40. Når Sean Connery fremdeles kan sparke rumpe i en alder av 71, burde virkelig en 11 år yngre Faye Dunaway eller en 24 år yngre Kathleen Turner få gjøre det samme.



Kommentarer fra brukere

Maria N Eikeland 29/06/2006 - 11:01

eg syns det er på tide med en forandring i skrik filmen men det er ikke den same uten ghostface den blir bare skumlere men ikke for meg eg er vant med sånn filmer som meg men eg tåler for det meste

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish