|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone |
 |
|
|
|
|
 |
|
... og enda mere dop på lerretet
 Det er fortsatt dop det handler om i Hollywood. Etter narkodokumentaren Traffic og avhengighetshelvetet i Requiem for a Dream, kommer nå Blow, den sanne historien om nøkkelmannen bak kokainsmuglingen fra Colombia til USA på 70-tallet.
Hele narkokjøret startet vel egentlig med en uskyldig, liten historie fra Skottland om en gjeng som dopa seg ned på heroin og hadde det fett. Og noen ganger ikke så fett. Danny Boyles "Trainspotting" skapte rabalder med den kule skildringen av ned- og (spesielt) oppturerene dopbruken førte med seg. Publikum digget i hvert fall filmen, Ewan McGregor ble stor stjerne og i dag, fem år etter premieren, er den allerede en klassiker.
Senere har det også blitt inn i Hollywood å lage "dop-filmer". Filmer som har omhandlet narkotika i større eller mindre grad, har vært mange de siste årene.
Quentin Tarantino hadde latt rollefigurene lefle med både blås og pulver i ironiske vendinger i "Pulp Fiction", før flyvertinnen og dopsmugleren Jackie Brown kom.
"Boogie Nights" og "Studio 54" var begge bra skildringer av 70-tallet. Og selv om den ene handlet om pornoindustrien og den andre om en nattklubb, var det kanskje ikke så rart at begge også hadde sin del med narkotika.
 I ungdomsfilmene "Go" og "Human Traffic" som skildret festing i dagens ungdomsmiljø (henholdsvis USA og England), hadde også dop en sentral plass. Denne gangen i form av små piller.
 I tillegg har middelaldrende menn stadig oftere begynt å ta seg en tjall: Blant andre Kevin Spacey når han får en av filmhistoriens verste 40-årskriser i geniale "American Beauty", og ikke minst Michael Douglas som sliten forfatter med skrivesperre i den ekstremt undervurderte "Wonder Boys".
Narko har også oftere blitt tema for morsomheter. Den slappe frikeren "The Dude" (Jeff Bridges) røyket verdens minste fjoner i Coen-brødrenes (som alltid) fete "The Big Lebowski", mens Brendan Fraser ble omskapt til drug-lord i "Bedazzled" tidligere i år.
 Men temaet har også blitt omhandlet med litt større seriøsitet. Steven Soderbergh skulle virkelig sette dop-problematikken på dagsorden da Traffic kom i vinter. Og det klarte han da også. Den tredelte historien om grensehandelen fra Mexico, dopkongen som blir tatt, og den konservative dommeren med en datter som er på kjøret, var veldig solide saker. Nærmest som en dokumentar fanget filmen opp hele doptrafikken fra første til siste ledd, og ga seerne det store bildet. Oscar-juryen var også fornøyd: Fire priser ble det, blant annet en til Soderbergh for beste regi. Det gikk vel akkurat så tregt at de gamle herrene i juryen fikk med seg hva som skjedde, da.
 Darren Aronofskys råe og kvalmende, men likevel fantastiske Requiem for a Dream gikk i hvert fall litt for fort for Akademiet, selv i et ganske labert filmår. Spesielt gikk det unna i "Requiem..." når de heroin- og pilleavhengige var på vei utfor stupet. For temaet i sommerens dystreste film var avhengigheten og hvor jævlig det kan gå.
 Årets tredje dopdrama er den sanne historien om kokainsmugleren George Jung. Da kokainhandelen vokste fram på 1970-tallet, var Jung den store smugleren som tok det hvite pulveret fra de colombianske narkokartellene og introduserte det i USA. Blow er historien om den store smuglerens vekst og fall, og om en livsstil med ubeskrivelige mengder penger og hvitt pulver. Johnny Depp og Penelope Cruz i ledende roller.
Flere filmartikler her
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon