|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone |
 |
|
|
|
|
 |
|
Apocalypse da
Da "Apocalypse nå!" ble laget tok innspillingen fire ganger lengre tid enn de planlagte 16 ukene. Den var hjemsøkt av en uendelig rekke problemer og innspillingen bar til tider mer preg av kaos enn filmen selv.
 "Apocalypse nå!" var i utgangspunktet et prosjekt Francis Ford Coppolas studiekamerater fra filmskolen UCLA, John Milius og George Lucas, satte i gang. De to filmjyplingene ville lage en film om den da pågående Vietnam-krigen, løselig basert på Joseph Conrads roman "Heart of Darkness".
Romanen handlet om en mann på vei innover en elv i Kongos jungel for å finne elfenben-agenten Kurtz, en høyt respektert mann som hadde blitt gal i jungelen og begynt å leve som en ondskapsfull hersker.
Da de ikke fikk finansiell støtte ble prosjektet lagt på is, og Lucas begynte i stedet å pusle med et aldri så lite sci-fi-prosjekt om en krig i en galakse langt, langt unna. Men Coppola hadde nok av cash etter "Gudfaren"-suksessene, tente på idéen og tok en sjanse med sitt nystartede selskap Zoetrope.
Uvær og opprør
Innspillingen startet i Filippinene i mars 1976, og like etter startet også rekken av problemer.
Hovedrolleinnehaver Harvey Keitel fungerte overhode ikke som kaptein Willard. Han ble byttet ut med Martin Sheen, og flere ukers opptak måtte gjøres på ny.
 USAs forsvarsdepartement hadde hele tiden tatt avstand fra produksjonen, og Coppola måtte forhandle med filippinske myndigheter for å låne helikoptre til innspillingen. For såvidt en grei løsning, bortsett fra at disse til stadighet, og uten forvarsel, plutselig dro av gårde i militære oppdrag midt under opptak, for å slå tilbake rebelske opprørsstyrker. Disse var i seg selv en truende faktor, og en belastning for de involverte.
I tillegg kom det et sinnssykt uvær som kostet flere hundre mennesker livet i området. Til tross for at både skuespillere og scenearbeidere var livredde, fortsatte Coppola å filme - en stund. Men gigantiske tyfoner ødela flere sett, og innspillingen måtte ta en lengre pause.
Som følge av de tøffe arbeidsomgivelsene, pådro Martin Sheen seg et livstruende hjerteinfarkt, som selvfølgelig skapte nye utsettelser.
Dop og uforberedte skuespillere
Det var heller ikke verdens letteste folk Coppola hadde å arbeide med.
Flere av skuespillerne gikk på dop konstant. Sam Bottoms (Lance) har senere fortalte at speed, hasj, sprit og syre var daglige kombinasjoner.
 Dennis Hopper var midt i den verste "dop-toppen" i karrieren. Han hadde ikke hatt et oppdrag på lenge, og takket ja til å steppe inn på 14 dagers varsel. Med øyne som selvlysende klinkekuler virret han rundt i kulissene, uten å huske stort av sine egne replikker.
 Marlon Brando på sin side, hadde en tvilsom deal om at han skulle få en fast sum for tre ukers jobb, og forsinkelsen gjorde at han truet med å droppe hele greia - og beholde forskuddet. Da han til slutt dukket opp var han i en helt annen vektklasse enn den opprinnelig magre Kurtz. Han hadde heller ikke lest en linje i verken "Hearts of Darkness" eller manuset.
Med de tre ukene de hadde til rådighet, hadde Coppola valget om han skulle bruke tid på å gå igjennom dialogene med Brando, eller benytte all tiden til total improvisajson mellom ham og Sheen for deretter å finne de beste klippene. Han valgte den siste løsningen.
Uferdig manus uten ende
 I det hele tatt var det svært mye som ble improvisert under innspillingen. Manuset var ikke i nærheten av å være ferdig da innspillingen startet, og i ren dogme-stil ble store deler skrevet om etter hvert som innspillingen skred fram.
Det var veldig tilfeldig at den lange åpningssekvensen ble som den ble. Coppola lot den da avholdene Martin Sheen være på et hotellrom med en flaske sprit, og filmet alt som skjedde.
Andre deler av handlingen ble basert på Vietnam-historier aktørene hadde hørt, og skuespillerne ble stadig spurt om hvilke repliker de ville ha og hva som skulle skje videre oppover elva (bl.a. var nedslaktingen av den lokale båten skuespillernes påfunn).
 Noe av Coppolas filosofi var å skape en innspilling så lik ferden kaptein Willard opplevde, for så å skildre stemningen og opplevelsene. Han ante ikke hvordan det skulle ende, verken i filmen eller virkeligheten. I Milius’ originalmanus var det en supermacho-sluttscene, der Willard og Kurtz kjempet sammen og skjøt ned amerikanske helikoptre. Heldigvis ble ikke den noe av.
Les om den nye versjonen her
Sjekk også ut making of-dokumentaren "Hearts of Darkness", om den kaotiske innspillingen.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon