Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Cinemazone
Videomaraton 2 - superhelter
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
De har reddet planeten tre ganger før lunsj, og de har så vidt unnsluppet døden ved hvert tilfelle. Å være superhelt er ikke bare glamour og gratismåltider på første klasse. Det er faktisk også et helvetes slit, og et enormt ansvar. Propaganda tar for seg kategorien ¿Superheltfilmer¿.




Av Mats Schjølberg Ulshagen



I løpet av september kommer filmen X-men på norske kinoer. Det er en film om superhelter og superskurker, en sjanger med lang historikk og liten fantasi. Vi leide inn seks filmer, samlet redaksjonen med venner og satte i gang en aldri så liten videomaraton for å kunne se våre lesere i øynene når de spør oss ¿Hvordan er det egentlig med disse filmene med superhelter?¿.

Vi leide som vanlig i overkant mange filmer, og satte oss ned. Vi var Katja, Henrik, Mats J, Amund, Skyggen og undertegnede. Første film var Robocop ¿ Hevnens Time, en film det snart viste seg at ikke var en film, men snarere en serie. Åpningsscenen er rett og slett glimrende; En overspilt mad professor med overdreven fransk aksent og utseendet til Skyggens grisemaske, forteller om en fantastisk oppfinnelse som gjør at man kan bytte utseende for en stund. I bakgrunnen forteller datalyder og en del blinkende lys oss at vi er et stykke inn i fortiden.

- Omtrent en uke inn i fremtiden tipper jeg, sier Henrik.
Så blir vi presentert for et par andre rollefigurer, skurker og helter, og alle snakker som om de kommer fra Flåklypa.
- Alle skurker er deformerte, mener Katja.
- Dette er dårligere enn filmene de pleier å vise på TVNorge, sier Mats J.
- Dette er vel en av filmene de pleier å vise på TVNorge, foreslår en annen.
Robocop kjører i Robocruiseren sin, blir kalt ¿Robo¿ litt kjælent og ser ut som om han kommer fra fullkontakt bandytrening.
Han er utrolig treig, og lar stadig vekk ¿sin mann¿ stikke av, og han går på de mest irriterende idiotiske fellene de mindre intelligente skurkene setter opp for ham. For eksempel greier han å havne på en sånn rivekule (sånn til å knuse hus med), slik at skurken kan slenge ham omkring og etter hvert ned i bakken. Her lar han ham imidlertid ligge, og til alles store forbauselse kan en liten gutt redde Robo fra den sikre død.
- Det er den dårligste planen jeg noensinne har sett. Disse skurkene er dummere enn B-Gjengen, sier Henrik oppgitt når vi ser hvor dårlig det hele er løst.
Da er det ikke sånn veldig rart at Robocop til slutt blir hjulpet tilbake til livet av en ånd som kommer ut av en stikkontakt, ei heller er det merkelig at han redder dagen og tar ut bandittene. Det er gått 19 minutter, men vi har utvilsomt mistet seks år hver på livene våre.

Neste film, Spawn, er det ingen som har den miste tiltro til. Filmmusikken er kanskje fantastisk, men selve filmen stinker søppel.
- Handlingen er faktisk litt lik den i Isfolket, sier Katja, som faktisk nærmest er som ekspert å regne (se annet sted i bladet). ¿ Hovedpersonen må liksom sloss mot seg selv, de gode mot de onde kreftene i ham.
Hovedpersonen blir i hvert fall tatt livet av, før han returnerer etter en kjapp tur i helvete. Nå er han kraftig forbrent, det er 5 år senere og tilfeldigvis har han solgt sin sjel til djevelen og et langt liv som høyerestående offiser i Helvetes arme.
Filmens handling er utrolig lite spennende, og man venter liksom bare på at det skal ta av med blodsutgytelser mot slutten. I mellomtiden er den eneste moro vi kan unne oss at oversetteren gir oss slike perler som å oversette ¿amnesiaboy¿ med ¿blodmangleren¿. Forruten at han innfører begrepet tre fot under torva. I Robocop blir for øvrig ¿kid¿ oversatt med ¿snørrunge¿ uvisst av hvilken grunn.
- Spawn er i hvert fall langt raskere enn Robocop, observerer Skyggen, og vi slår oss til ro med at det nok er den vesentlige forskjellen på filmene.
Også her har en del av skurkene blitt pålagt å bruke Flåklypa-stemmer, samt at de må le ondt og meningløst i tide og utide.
- Så må de i tillegg si sånne ting som ¿you don¿t have the guts¿, ¿lets get it over with¿ og ¿jeg skal drepe det svinet¿.
Deretter er det stort sett vi andre som prater, og kvelden har begynt å bli så sen at en eksempelvis samtale utarter seg slik; ¿han har milliarder av neurokoblinger¿, ¿det er rart ikke Katja tar fyr??¿, ¿han har tatt opp lørdagsrevyen fra 1988!¿.
- Dette er crap, sier Henrik.
- De har de samme politibilene i Robocop, sier Katja.
- Sier du at peisen forbinder dem med helvete? Lock him up!

Neste film er Mortal Combat, en utrolig tynn historie basert på et dataspill, intet annet. Jeg tipper ¿manuset¿ fra spillet holdt for å lage filmmanuset, fordi det stort sett egentlig bare er snakk om gode og snille personer som sloss mot onde og slemme. Noen dør og alt ender selvsagt bra. Dette er en film man mistenker for å være spøk, den kan nesten ikke være reell, men selvsagt er den laget i blodig alvor.
- Dette er en sånn film man lager av og til for at man skal kunne gi en del mennesker følelsen av at det er skuespillere de er.
Musikken fra filmen er dårlig dataspillmusikk, eurodance om du vil.
- Dette er boring, mener Henrik.
- The Catterpillar Man sloss med en fyr fra Wall Street.
Noen ganger kjenner vi igjen triksene fra dataspillet, andre ganger sitter vi bare å måper. For eksempel er det skikkelig rart når den ene av de gode gutta liksom skal finne sin ¿animality¿, men i stedet møter han en thaidame som dels banker ham opp og dels forsøker å sjekke ham opp.
En Nightwolf forklarer oss at det ikke er noen regler når det ikke er turnering.
- ¿Kanskje med unntak av en; Don¿t talk about fight club¿, foreslår Henrik.
Så dukker ånden fra Robocop opp, det blir en mudfight mellom to kvinner og det ondes kavaleri er alltid fem minutter for sent ute.
Etter hvert blir det mye meningløs ond latter, en hel del løse tråder og en masse handlinger som blir avbrutt uten særlig annen grunn enn at det skal være flere scener før mølet avsluttes.
Det gode vinner til slutt etter at noen faktisk finner dyrene inne i seg selv, og så drar heltene hjem hvert til sitt, litt klokere og litt nærmere hverandre. Alle andre sitter igjen kalde og forvirrede. Og kanskje litt kvalme.

Da er det kanskje litt betryggende at siste film ut er Superman ¿ the movie. Underlig nok laget for noe som heter Svenska Walther Video. Kvaliteten på videoen kan tyde på at den er 200 år gammel, og en Marlon Brando i en av hovedrollene understreker dette.
- Han ser ut slik Elvis ville ha sett ut fem år etter sin egen død.
- Han heter Jor-El, det betyr ¿makrell¿ på spansk, sier Katja.
- På Krypton er alt hvitt, og relativt kjedelig. Det eneste som egentlig skjer er at den rockeringen i bakgrunnen aldri slutter å gå, sier Mats J.
- Planeten Blenda, foreslår Henrik.
Makrellen forsøker å fortelle ¿det eldste råd¿ at planeten kommer til å eksplodere, det har noe med noen spektralsteiner han har lest, men responsen er av typen ¿lock him up¿, og i stedet sender han sønnen av gårde med noen klær og en informasjonskassett om jorden.
Dermed styrter raketten i bakken, to gamle mennesker stjeler barnet og plutselig er Clark Kent omtrent 18 år gammel. Han må holde på hemmeligheten om at han har superstyrke, men likevel løper han om kapp med toget på vei hjem fra skolen.
- Han løper som en Kjell Aukrust-figur. Mannen med syvmilsstøvlene, sier Henrik.
Etter en del lange, dvelende øyeblikk (Kubrick-aktig) så er Clark Kent voksen og Christopher Reeves, han har jobb på avisa Daily Planet og er forelsket i den dyslektiske reporteren Lois Lane.
- Hun kan ikke stave massakre, rapist eller truse, sier Katja.
Men hun faller for Supermann, og etter hvert blir filmen en langtekkelig kjærlighetsgreie. Musikken er en kloning av Star Wars, Dynastiet og Politiskolen, og typisk 80-tall, Supermann disser Peter Pan, og Propagandas redaksjon begynner å få alvorlige problemer med å skjønne hva de andre sier.
- En skjev fallos og du er der?
- De skal snorte på byen?
- Plutselig befant de seg i Moss?
Klokken er kvart over fem om morgenen. Supermann bruker veldig lang tid på å fly tiden tilbake slik at han kan redde Lois Lane, og vi er lei. Superhelter er best i blad, og i spillform, selv om X-men skal være bedre enn snittet¿



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish