|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone |
 |
|
|
|
|
 |
|
Jason Biggs - en ekte "Loser"
 Du har sett ham i American Pie som en klønete teenager uten drag på damene. I virkeligheten er han ikke overraskende en helt annen. Snart kommer filmen "Loser" hvor han også er med. Vi tok tak i livet, tankene og planene hans for fremtiden.
Var du en taper på skolen?
(ler) Nei, jeg liker å tro jeg ikke var en taper. Ihverfall ikke så mye som rollrfiguren min er. Jeg kan absolutt identifisere meg med figurens følelse av ikke å høre hjemme. Jeg tror alle har hatt den følelsen i livet, særlig på skolen. Jeg følte det iallfall. Da jeg dro på college for første gang måtte jeg finne nye venner, og det var vanskelig. Det er en omrokering i livet, og man føler seg som en outsider. Men, nei, jeg så ikke på meg selv som en taper. Jeg hadde kule venner. Ganske gjennomsnittlig, tror jeg.
Hadde du mer drag på damene på skolen enn rollen din, selv om han gjør det ok på slutten?
Det stemmer, rollen min gjør det bra på slutten. Jeg var ikke så uerfaren som ham.
Hvordan har livet forandret seg etter American Pie? Det har du aldri blitt spurt om før!?
(smiler) Det har jeg ikke. Det er første gang. Hvordan svarer jeg på det? Neida, jeg tuller. Jeg jobber endel. Mange dører har åpnet seg etter American Pie, og det er flott. Nå får jeg sjansen til å spille mot kjempebra folk og lage flere bra filmer og ri den lille bølgen min så lenge jeg kan. Jeg har også mistet anonymiteten min.
 Hvordan har det vært?
Rart. Det har rett og slett vært rart. Men kult. Det er smigrende, folk har kommet til meg og sagt fine ting. Men det er altså veldig, veldig rart. Det er en omrokering.
Etter rollen din i American Pie må det ha skjedd mye rart med fansen din?
Ja, noen ganger - på grunn av rollen min føler fansen seg tryggere på å si eller gjøre ting de ikke ville våget med andre skuespillere. Jeg er blitt skreket til og bedt om å gjøre dansen! Jeg vil ikke gjøre dansen. Jeg har hørt alle American Pie-replikker du kan tenke deg.
Hvordan fikk du denne rollen?
Jeg fikk manus fra mine agenter, og jeg likte det. Jeg er stor fan av Amy Heckerling. Jeg måtte inn i samme rom som henne, og måtte lese for henne. Jeg gikk inn på audition og fikk rollen samme kveld. Alt skjedde veldig fort. Hun så vel Paul Tannek i meg med en gang. Det var fett.
Tenker du noensinne "hvorfor meg"?
Ja, det gjør jeg. Fordi det er så utrolig merkelig at du ikke kan gjøre annet enn å lure på hvorfor det ble meg. Men på den annen side - fordi det er så vanskelig. Det finnes ikke mange gode skuespillere. Og det finnes ikke mange skuespillere som jobber. Men samtidig er jeg sikker på mitt talent. Jeg vet hva jeg har å stille med, og jeg har jobbet rumpa av meg de siste 17 årene. Jeg startet da jeg var liten, og foreldrene mine og jeg har gitt opp mye for å få meg dit jeg er idag. Jeg har jobbet skikkelig hardt og jeg føler at et har fortjent det jeg får. Det er bra at alt ordner seg nå.
Les mer
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon