Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse
UNBREAKABLE
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Regi: M Night Shyamalan Med: Bruce Willis, Samuel L Jackson og Robin Wrigt Penn




Anmeldt av Alex Ioshpe



Etter den mystiske thrilleren ¿Den Sjette Sansen¿, har den unge regissøren M. Night Shyamalan vært et hett navn i Hollywood, og alle ventet utålmodig på hans neste film.
Og her er den. På mange måter er ¿Unbreakable¿ en oppfølger til "Den sjette sansen", og som de fleste oppfølgere føles den som en imitasjon av gammelt suksess. Den har ikke den samme friskhet, samme originalitet, men er ikke mindre artistisk. Bruce Willis returnerer i en hovedrolle, denne gang som David Dunn, som ved første øyekast virker som en helt ordinær fyr, men som lever helt uvitende om hans skjulte talenter. Han føler seg ikke vel som ektemann og far og er ikke lykkelig i jobben som sikkerhetsvakt ved et fotballstadion. Han føler at noe ikke er slik som det skal være. Han kan ikke huske et eneste dag når han hadde vært syk. Så skjer det: en gigantisk togkatastrofe. Hundrevis av mennesker mistet livet umiddelbart. Bare én overlevde ¿ David som ikke har fått en eneste skramme. Denne hendelsen setter hans liv inn et nytt perspektiv. Nyhetsbildene om dette mirakelet fanger oppmerksomheten til Elijah Price, en mystisk fremmed som lider av ekstrem beinskjørhet, som hindrer han i å nyte livet fullt ut. Han fremlegger en teori, hvor han hevder at David er en speilvendt refleksjon av ham ¿ ¿an unbreakable man¿. ¿Hvis det finnes en som meg i denne verdenen¿, sier han, ¿må det finnes noen på den andre siden av spekteret¿. Det må også nevnes at Elijah har et svært uvanlig hobby. Han eier nemlig et tegneserie galleri, og er en belest og trofast av hans felt. Han peker på de kulturelle røttene til superheltene og kiosklitteraturen og sammenligner den visuelle fortellingsformen til tegneseriene med hieroglyfer og grotte-malerier. Han forestiller seg at superkreftene som alle superhelter har i tegneseriene er en overdrivelse av virkeligheten ¿ av ekte, menneskelige krefter som ligger i vår natur, slik som Davids åpenbare resistans mot skader og velutviklede instinkter. Denne forklaringen truer med å forandre hele framtiden for David og hans familie.

Det som merkbart skiller ut ¿Unbreakable¿ fra andre filmer om superhelter er Shyamalans utrolige talent til å transportere det overnaturlige til den virkelige verdenen. Selv om han bare er 30 år, regisserer Shyamalan med en klarhet og tillit som man sjelden ser hos en ung filmskaper. For hver ny film har han skapt en unik stil som er helt hans egen. Selv om historiene hans beveger seg utenfor den konkrete virkelighet, er de likevel svært personorienterte og graver dypt i følelseslivet, noe publikum må forholde seg til. Han går ikke etter MTV-stilen med mange og hyppige kutt, men etter følelsesmessige reaksjoner. Når du sitter i kinoen får du nesten følelsen av at du sitter i førersetet og opplever det samme som personene på lerretet. ¿Unreakable¿ skryter ikke av spesial effekter og imponerende stunts. Det er en mørk labyrint, hvor man blir oppslukt av de mange interessante ideene og merkelige hendelser som inntreffer en etter en. Filmens kjerne er dialogene og Shyamalan stoler på at publikum vil sitte stille og følge med på de mange detaljene som gjemmer seg i skyggene. Han gir oss noen puzzle-biter underveis, som vi selv må sette sammen til et fargerikt ornament. Night legger i sin stil stor vekt på solid handling, solide roller og solide skuespillere. Han prøver ikke å skremme oss med billige effekter og slemme monstre. I stedet forteller han sin historie med en observant realisme av hverdags livet og vanlige personers liv som blir plutselig forandret av det mystiske og ukjente. Som Hitchock og Kubrick greier Shyamalan å håndtere både det overnaturlige og det menneskelige, og oppnår en mye sterkere effekt enn de fleste regissører fordi publikum lever seg fullstendig inn i den realistiske handlingen. Alt oppklares sakte og rolig, med en velkoordinert tempo og når det kommer til slutten, snus hele filmen helt på hodet i det siste sekundet. Hver person i filmen er et grenseløst hav med sine egne mysterier, hemmeligheter og svakheter. De er helt virkelige og like tredimensjonelle som du og meg. En av de mange grunnene for det er skuespillerprestasjoner. Bruce Willis beviser nok en gang at han er en skuespiller som er i stand til å takle mer enn ¿Die Hard¿. Han greier å formidle et helt spekter av følelser med noen få bevegelser eller ord. En så dyp forståelse og kompleksitet venter man vanligvis fra skuespillere som John Malcovich og William Hurt. Hans David er en person som ikke er fornøyd med sin tilværelse. Han føler at noe mangler og at alt ikke er som det skal være. Sakte, men sikkert begynner du å tenke som han, få en indre forståelse av hans sinn. Du får faktisk følelsen av at han vet han burde gjøre noe mer, at han er bestemt for større oppgaver. Det samme kan sies om Samuel L. Jackson, som har alltid vært en av de fremste og mest talentfulle artister i Hollywood. Elijah er en veldig komplisert person, og Jackson fanger opp hele hans forvridde natur. Han er intelligent, beregnende og høflig, men under de mange maskene kan man føle en slags intenst og skremmende ondskap. Han er også den som publikum har mest tillit til og som alltid leder vei, ved å spørre de viktigste spørsmålene. Samtidig er det like mange svar som spørsmål. Enhver person er en mysterie. Er det virkelig noe overnaturlig med David? Er Elijah bare en syk mann som skaper en fantasiverden for å gjøre livet lettere å leve, eller er han virkelig et geni som har løst flere av livets gåter?
Det er nettopp denne skeptisismen som gjør at filmen ikke blir altfor overnaturlig, beholder sin mystikk og blir dermed helt åpen for mange tolkninger, som gjør den mer interessant og fargerik.
Hvert eneste bildene er et maleri, hvor handlingen utspiller seg både i forgrunnen og i bakgrunnen. Ofte blir zoom-effekten tatt i bruk, når kameraet trekker seg frem og tilbake, og skaper en slags filmatisk tegneserie. Shyamalan klipper sjelden og det er mange lange scener, hvor dialogene er overflødige og skiftes ut med James Newton Howards stemningsfulle musikk, som virker rent psykologisk inn på publikum, kryper under huden, uten at man har lagt merke til den.
Selv om jeg var veldig fornøyd da jeg forlot kinosalen, vil det ikke si at jeg finner filmen helt feilfri. Den er så original at den til tider grenser til latterlig. Og Shyamalan greier ikke helt å takle de mange forventningene av hans fans og de mange tusen av skrekk-entusiaster som har ventet på noe stort og skremmende. Fordi han prøver å tilfredstille alle og leve opp til umulige krav, runder han av med en slutt ala ¿Den Sjette Sansen¿ som er like overraskende som unødvendig, fordi i motsetning til ¿Den Sjette Sansen¿ føles den konstruert og noe uvirkelig. Samtidig er filmens artistiske elementer så mange og imponerende, at disse feilene virker nærmest ubetydelige. Dette er en intelligent underholdning som er ikke langt unna dens beryktede forgjenger, og som de fleste ¿ både gamle og unge kan nyte godt av. Den inneholder alle de elementer som en god film må ha ¿ godt skrevet manus, solide skuespiller prestasjoner, spektakulært visuell stil og ikke minst en original og (for den meste parten) engasjerende historie. Og jeg kan garantere at den som ikke venter seg et mesterverk, vil få en meningsfull filmopplevelse.
9/10



Kommentarer fra brukere

ncj 21/12/2007 - 16:51

det er en fantastisk film, bravo bravo

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish