|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Amatørene
 Regi: Pål Sletaune
Med: Robert Skjærstad, Trond Høvik, Philip Zanden, Bjørn Sundquist, Andrine Sæther
Premiere: 2. Mars
Karakter: 9
Jeg lover; akkurat som Budbringeren gikk sin seiersgang og ble solgt til over 40 land, kommer Amatørene til å fenge like mye. For dette er saker det oser kvalitet av. Mange av skuespillerne som var med på å gjøre Budbringeren til det den er stiller igjen, også nå har Robert Skjærstad hovedrollen.
 Jan (Skjærstad) tar livsløgnen til nye ekstremer. Hans store ambisjon i livet er å få det råtne gatekjøkkenet han eier til å gå i overskudd. Det er ikke lett når det ligger i et særdeles lite frekventert område, han skylder mangfoldige måneders husleie og ikke en gang kan lønne den eneste ansatte han har, ei sur gammal kjærring. Forholdet til dama, Helle (Sæther), går temmelig i stampe når det viser seg at han har investert sparepengene hennes i overnevnte dødfødte geskjeft. Hans konstant hjemmeværende far (Sundquist) har dessuten ytet sitt for at sin pode har vokst opp til å bli en dysfunksjonell og pysete liten fis.
Et helt annet sted i Oslo mottar den svenske rockestjernen Iver Mo (Zandèn) nok en musikkpris. Med ekstrem hockeysveis, horrible glamklær samt følsomme softrock puleballader har han kapret en hel nasjons hjerte. Alt er dog ikke fryd&gammen innad i bandet, ikke det at Iver Mo lar seg affisere av dette, samtlige er der på hans nåde og kan lett erstattes. Den som tar dette sterkest innpå seg er trommisen Bent (Høvik) som hele livet sitt har spilt i bandet uten et eneste snev av anerkjennelse. Nå er han gammel og han er såre klar over at denne bitre plasseringen er alt han har. Ja, og dama hans da. Hvis du kan kalle noen som lar seg fingerpule under bordet av sånne som Iver Mo for så å bli med ham hjem dama di da.
Men posisjonene til samtlige i filmen forandres den dagen Iver Mo blir kidnappet av noen særdeles udugelige gangstere. Tilfeldigheter, konspirasjoner, idioti, misforståelser, nesten grensesprengende uflaks samt en liten kime pur flaks gjør så sitt for at filmen aldri står stille.
 Mange av karakterene i persongalleriet er underholdende nok til å kunne bære en film alene. Men her er de klemt sammen i en. Det lønner seg å fleske til. Ikke noe gjerrighet her i gården, nei. Bra greier.
Forresten, selve reklamekampanjen bak filmen var genial også; grusomme "Iver Mo Band"-plakater over hele byen med ukrediterte anmeldersitater og usannsynlig høye terningkast. Jeg tok ikke spøken før jeg satte meg ned og så filmen. Hehe.
Kommentarer fra brukere
| trinemerethe |
14/01/2007 - 17:19 |
Det er den virkelige ROY FLØTTEN jeg syns er såååå dødsrå, altså!! Han er den peneste og snilleste og den kjekkeste i hele verden...sånn er det med den saken!! |
|
| trinemerethe |
12/01/2007 - 17:47 |
Roy Fløtten er dødsråååå!!!! |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon