Regi: Petter Næss Skuespillere: Per Christian Ellefsen og Sven Nordin En morsom og nydelig film, trist uten å bli sentimental. Det er en drivende god historie og den drives fram av gode skuespillere og geniale karakterer.
Det slår meg at det siste året må prosenten vellykkede norske filmer ha vært sjeldent høy, tatt i betraktning at det nesten ikke har blitt produsert noen.
"Detektor" utgis på video og er igjen i skuddet, "Heftig og Begeistret" går for rekordfulle hus, og nå blir vi også presentert for "Elling", historien om Ingvar Ambjørnsens elskelig gale karakter.
Filmen er i regi av Petter Næss, kjent for "Absolutt Blåmandag", og med bakgrunn som teaterinstruktør. Og fra teateret kommer også ensemblet fra stykket ved samme navn.
Per Christian Ellefsen gir liv til Elling fra vi møter ham idet politiet henter ham fra leiligheten etter at moren er død, og til hans og Kjell Bjarnes respektive liv tar uforutsette vendinger på "selveste Majorstuen". Kjell Bjarne, glimrende spilt av Sven Nordin (på tide han fikk litt større utfordringer igjen enn dorske tv-serier), er i grunnen Ellings rake motsetning, men på et underlig vis utfyller de hverandre perfekt i deres kamp for å mestre den vanlige hverdagen etter altfor langt opphold på institusjon.
"Elling" er blitt en morsom og nydelig liten film, den er litt trist, og totalt fri for oversentimentalt føleri...de få gangene sentimentaliteten anes faretruende nær ender det i brølende latter på helt naturlige måter, enten det er en drepende kommentar fra Kjell Bjarnes evig fascinerende tankeunivers (eller mangel på sådan), eller kvasiintellektuelle uttalelser fra Elling etter overdrevent inntak av litteratur av og om landsmoder Gro.
Kort sagt har regissøren nok en gang klart å fortelle en god historie uten å la det visuelle ta overhånd. "Elling" drives fremover av skuespillere, dialog, og ikke minst det genialt ekte ved Ambjørnsens karakterer, som forøvrig er godt ivaretatt av manusforfatter Axel Hellstenius.
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?