|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Fiende ved porten
 Kan du forestille deg et gedigent krigsdrama fra annen verdenskrig der du ikke ser et eneste amerikansk flagg, der de allierte ikke blir nevnt engang, og der du likevel går ut og innbiller deg at du er en helt i flere timer? Velkommen til Stalingrad...
9/10
Regi: Jean-Jacques Annaud
Skuespillere: Jude Law, Ralph Fiennes, Rachel Weisz, Ed Harris, Bob Hoskins.
Vassily Zaitsev (Jude Law) er en av de store sovjetiske krigsheltene, og som seg hør og bør har han da også fått en episk film dedikert til sin innsats for å slå tilbake de tyske troppene ved Stalingrad.
Som mange andre krigsfilmer av en viss kvalitet er det ikke selve krigen dette handler om. Vi blir riktignok introdusert til et helvete på jord à la "Saving Private Ryan", og vi får nok en gang slår fast at krig er og blir menneskets mest idiotiske oppfinnelse, uansett hvordan vi vrir og vender på det.
Men der sistnevnte sklir over i en relativt uinteressant historie om en person som skal hjem til mor, handler denne filmen om hvordan en helt bygges, om hvordan de rette personene på det rette tidspunktet kan snu en nærmest begravet moral til kamplyst og seiersvilje (glitrende eksempel på god propaganda), men mest av alt er det en historie om mennesker og hva vi er villige til å gjøre og ikke burde gjøre i ekstreme situasjoner.
Vassily er en gudbenådet skarpskytter, og er såpass effektiv i å fjerne nazi-offiserer at Berlin sender sin egen mesterskytter (Ed Harris) for å ta ham av dage. Dermed får vi servert en historie der jegeren plutselig er bytte og jeger på samme tid. Intenst og drivende godt laget.
Nå kjente jeg ikke historien fra før, og vet derfor ikke om kjærlighetshistorien mellom Vassily Og Tania (Rachel Weisz), som er en viktig del av filmen, var like sentral i virkeligheten, og om det generelt er tatt mange friheter, men jeg lar det gå.
Regissør Annaud lar oss bli såpass godt kjent med personene dette handler om at det nærmest er umulig å ikke la seg rive med. (Muligens er det en fordel at filmen ikke er laget av en russer, begrunnet med at det for veldig mange var overtydelig at "Saving..." ble laget av en amerikansk regissør med jødisk bakgrunn)
Innpakket i et lydbilde som på sitt mest intesne får salen til å dirre før du i neste øyeblikk konsentrerer deg om et geværklikk som muligens kan høres av andre, og du har en film som fortjener å ses på et stort lerret. Vi i Oslo er heldige som har Colosseum.
For de nysgjerrige - se hva som kan gi samme film 4/10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon