|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
De andres smak.
 Det at folk er forskjellige er noe alle vet, men det kan likevel være veldig undeholdende å bli minnet på hvor lite det av og til trenger å bety at vi oppfatter ting på helt forskjellige måter.
Regi: Agnès Jaoui
Skuespillere: Anne Alvaro, Jean-Pierre Bacri, Brigitte Catillon
Filmen handler enkelt og greit om en bedriftseier, en ikke så rent liten smule enkel og banal i kulturelle menneskers øyne, som ved en tilfeldighet oppdager at kvinnen som skal gi ham engelsktimer er en sceneskuespiller av rang. Ikke overraskende blir hun umiddelbart frastøtt av hans totale mangel på sosiale intelligens blant de finkulturelle (homsekommentarer blant kunstnerne på vernissager slår ofte godt an), men mange er de som finner nye sider ved seg selv i voksen alder...privatsjåføren som lurer på om det at kjæresten i USA har begynt å ligge med en annen betyr at hun har slått opp, livvakten som ser det som naturlig at han har lagt ned rundt regnet tre hundre kvinner (han begynte jo da han var femten og er nå førtefem, og hvis samling etterhvert inkluderer bartenderen som foretrekker livvakten fremfor privatsjåføren), skuespilleren som i en alder av førti sliter med karrieren og må tåle at banale bedriftsledere tar barten og skriver dårlig prosa for å imponere henne, og bedriftseierens kone som synes rosa blomster, blonder og små, søte dyr er det som gjør verden utholdelig.
Det som gjør den interessant er at disse menneskene faktisk omgås hverandre, og at noen av dem vokser på det og kommer ut av det som delvis nye personer uten at det virker påtatt. Andre av dem er tydeligvis i et mønster der de vil oppholde seg til evig tid. Men det er ikke dermed sagt at disse menneskene ikke kan ha noe å hente hos hverandre.
Temaet kan høres usedvanlig trivielt ut, men filmen er såpass proppfull av god dialog, morsomme situasjoner, bra skuespillerprestasjoner og tidvis veldig pinlige scener at det på sett og vis er forståelig at den til nå har fått fire franske César-priser og er nominert til Oscar for beste "fremmedspråklige" film, i tillegg til en rekke andre utmerkelser.
Og hvis du ikke har skjønt det - dette er egentlig ikke en film for femtenåringer.
8/10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon