Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse
The King Is Alive
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Regi: Kristian Levring


Skuespillere: Jennifer Jason Leigh, Bruce Davidson, Janet McTeer og David Bradley
I likhet med de tre første av de opprinnelig planlagte dogmefilmene fra kvartetten som oppfant manifestet, er "The King Is Alive" regissert av en dansk filmskaper, nærmere bestemt Kristian Levring.






Handlingen er lagt til den namibiske ørkenen, der en glissen busslast vestlige turister svært motvillig må akseptere at bussjåføren ved et uhell har klart å kjøre seg ikke bare bort, men også tom for bensin. Hellet i uhellet er at de befinner seg i en nedlagt tysk gruveby fra andre verdenskrig, noe som medfører tak over hodet og mat i form av seksti år gammel gulrot på boks.
Det å legge handlingen til en spøkelsesby midt i ørkenen gjør at det visuelle aspektet skiller seg ut fra de tre foregående dogmefilmene på flere måter. På den ene siden røde, estetiske sanddyner (onde tunger vil ha det til at det er blitt for estetisk) med tilhørende slør av sand i fri bevegelse over åsene; på den andre siden tomme, døde hus med svært rette vinkler som lar sanden få nærmest fritt spillerom i de mørke krokene. En grei gjenspeiling av karakterenes midlertidige malplassering i omgivelsene (en plassering som forøvrig blir treffende kommentert av en eremitt som er stedets eneste innbygger).

Dogmesjangerens håndholdte kamera gjør derimot at de visuelle likhetene med "Den Engelske Pasienten" slutter med temaet "sand", og der vi venter storslagne orkestreringer som akkompagnement til det overveldende visuelle, får vi servert en svært trykkende stillhet.
Som i de andre filmene produsert under dogmeflagget byr også denne handlingen på opprivende møter med de sortere sider av egen og andres identitet, denne gangen brakt på banen ved at den ene i følget plutselig bestemmer seg for å få de andre med på en improvisert oppsetning av King Lear. I mangel på bedre forslag (eller i bytte mot andre tjenester) går forsamlingen noe motvillig med på leken, og ikke overraskende utløser Shakespeares tragiske drama dertil passende konflikter karakterene imellom.
For skaldens trofaste undersåtter vil det være mye potensielt metamateriale å tygge på, for andre som ikke er fullt så bevandret i King Lears hoff dreier det seg om mer eller mindre reelt fremprovoserte konfrontasjoner. Dette, selvfølgelig, i tillegg til den evige trusselen fra den brennende ørkenheten, mangelen på mat og vann, og uvissheten om noen i det hele tatt vet at de er "strandet".
De første dogmefilmene bar preg av at skuespillerne hadde hatt svært annerledes arbeidsforhold å jobbe under enn det som er vanlig på en film, noe også "The King Is Alive" bærer preg av. Det er ekte karakterer vi ser her; solbrente, med voksende skjeggstubber, et tredimensjonalt register av vonde følelser og et like bredt register av måter å få disse følelsene frem i sollyset på. Det som likevel slår meg er at dagene går for fort, det vil si jeg savner mer frustrasjon og hysteri, mer redsel for skjebnen enn det som blir servert. Slik historien er presentert oppleves situasjonen aldri som faretruende nok - ting går rett og slett for rolig for seg - og noen av konfliktene virker derfor litt påtatte. Når det er sagt er denne påtattheten for ikkeeksisterende å regne sammenlignet med de fleste andre filmer som ser dagens lys, og undertegnedes kritikk begrenser seg mer eller mindre til en voksende irritasjon over at det absolutt skal gjøres så store numre ut av dogmestilen og dogmemanifestet at det sentrale - historien - faktisk kommer i annen rekke når hele konseptet dogme er viet det motsatte: Å få historien frem i sentrum.

7/10



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish