|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Gledens Hus
 Regi: Terence Davies
Med: Gillian Anderson, Dan Aykroyd, Eric Stoltz, Elizabeth Mc Govern
Flere av dagens premierer er beregnet på et noe mer voksent publikum, og Gledens Hus er så avgjort en av disse.
Lily (Anderson) er en noe annerledes sosietetskvinne i NY for rundt et hundre år siden. Ikke bare fordi hun tør si sin mening som ofte er litt i kontrast med det de andre dannede fruer lar seg diskutere, men også fordi hun ikke er noen frue - hun er ugift, og hun er heller ikke villig til å gifte seg kun for pengene slik det er forventet.
Selv om hun er en ettertrakter ung kvinne i NY's indre soietetskretser skal det vise seg at en slik posisjon ikke er evigvarende med mindre du er villig til slavisk å følge spillereglene, og når du ved å følge andre spilleregler ender opp med å skylde flerfoldige tusen dollar i gamblinggjeld er veien kort fra popularitet til rennestenen...så og si.
Gledens Hus er som seg hør og bør en film fra denne epoken et kostymedrama, og omgivelser - eksteriørene såvel som de private hjem - er flott skildret, og regissør Davies unngår å benytte enhver mulighet til å fylle rommet med levende strykekvartetter og flere hundre ballkledde mennesker, selv om begge deler selvfølgelig dukker opp.
Miljøene fremstår som ekte i all sin falskhet, og medaljens fremside og bakside oppleves samtidig med Lilys fall fra nåde til sin nye tilværelse som arbeidende kvinne...som sagt - det er hundre år siden, og filmen er også basert på en roman av Edith Warton.
 Gledens Hus er velspilt og vellaget tvers igjennom, og det demrer sakte men sikkert at den higen etter penger og intern berømmelse i NY sosieteten dengang lett kan overføres til dagens materialistiske jag, enten det er blant overklassen i gigantbyer som NY, eller til mer hjemlige forhold der du er en taper hvis du har feil merke på mobilen eller solbrillene.
Likevel er den litt for langsom uten at den nødvendigvis må være det, og visse temaer blir repetert veldig ofte.
En voksen, tankefull film som etterlater deg ytterst deprimert, men relativt "våken" for en liten periode.
6/10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon