|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Brød og Roser
 Regi: Ken Loach
Skuespillere: Pilar Padilla, Adrien Brody, Elpidia Carrillo
Englands mest markante regissør innen britisk sosialrealisme har forflyttet seg til USA...og klarer å få sosialrealisme ut av det også!
Maya er en ung meksikansk kvinne som forfølger drømmen om et bedre liv via over grensen til USA, der hun etter kort tid er en dråpe i et hav av underbetalt arbeidskraft som i redsel for å miste det lille økonomiske fundementet de har lar seg utnytte på det groveste.
Når fagforeningsaktivisten Sam dukker opp i rengjøreingsarbeidernes liv starter noe som ikke ofte blir omtalt i skildringer fra LA: Klassekamp! Joda, du leste riktig, og dersom du tror dette er noe som er en utdatert illusjon kan denne filmen være en liten tankevekker.
I motsetning til mange europeiske regissører som slutter å lage interessante filmer i det øyeblikket Hollywood vifter med sjekkheftet har ikke Loach (Riff Raff, Raining Stones, Ladybird Ladybird)laget noen blankpolert Hollywoodfilm, og dette er heller ingen Hollywoodproduksjon, men en historie om den skruppelløse utnyttelsen av ufaglærte og ulovlige innvandrere som "uoppdaget" forgår i glittebyens skyskrapere.
Og på vanlig Loach-vis blir vi presentert for vanlige mennesker som ikke bruker tilværelsen til annet enn å forsøke å sørge for at de er i live, dersom de da klarer å beholde jobben med å vaske for de mer priviligerte.
 Som i Loach's tidligere filmer blir du provosert, irritert, deprimert og oppgitt...naturlige reaksjoner etter å bli minnet på hvilken verden vi faktisk er en del av. Selvfølgelig er det humor og ting og glede seg over også, men filmen er et sosialrealistisk drama, med alt det dette innebærer.
Filmen er godt fortalt med god innstas både foran og bak kameraet - et minus er at det kanskje ikke er så sjokkerende som det burde ha vært, jeg tror vel alle er klar over at dette skjer, men er fornøyd med å bruke skylapper...i tillegg er vel alle klar over at det er tøft å være fattig immigrant (og generelt fattig)i USA, selv om det er sjelden vi blir kjent med hvardagen deres som her.
De av dere som tror at enhver er sin egen lykkes smed med de samme muligheter vil kanskje påstå at dette er ren sosialistisk propaganda, men det understreker i grunnen hele poenget med filmen...innimellom er det fortsatt nødvendig, og innimellom er det også mulig å skape forandringer.
Det som er trist er at det skal være nødvendig...
7/10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon