|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Den beste sommeren
 Regi: Ulf Malmros.
Skuespillere: Kjell Bergqvist, Rebecca Scheja, Anastasios Soulis, Brasse Brännström.
Svensk barnefilm med alvorlige tema under overflaten. Sjarmerende, men ikke noen klassiker. 6/10
Svenske barnefilmer holder stort sett høy klasse og underholdningsverdi, og fortsatt ligger vi etter broderfolket på det området. "Den beste sommeren" er historien om Mårten og Annika, som sendes fra hver sin fosterfamilie, for å tilbringe sommeren ute på landet. I den lille byen Molkom skal de bo hos begravelsesagenten Yngve, som etter sigende skal være en snill og kjærlig avlastnings-/feriepappa.  "Mårten gleder seg stort til det han tror skal bli tidenes sommerferie, men forventningene faller i grus allerede på togstasjonen. Det viser seg at Yngve er en svært så merkelig og innestengt mann (mangelfullt utviklede sjelsevner er en mindre pen måte å si det på), med sin helt spesielle oppfatning om hvordan barn bør oppdras.
Etter noen merkelige og lattervekkende situasjoner, viser det seg etter hvert at Yngve ikke er så hjertekald og bister som det ser ut til, men rett og slett lider under manglende kontakt med andre mennesker. Mottoet "Ha ikke for store forventninger til livet, for da blir du bare skuffet" sier vel litt om hvor resignert og skuffet han selv er. Resten av historien er relativt forutsigbar. Mårten og Annika, som nå har blitt bestevenner, prøver selvfølgelig å komme under skallet til Yngve, noe de lykkes med litt etter hvert. Det er heller ikke så rent få andre klisjeer som slenges inn; barna prøver å spleise Yngve med lærerinnen i byen, den lokale bøllen viser seg å bare ha det skikkelig kjipt, og stort sett alle i filmen som på en eller annen måte oppfører seg litt dritt får etter hvert svi for det. Så rent lite moraliserende er nemlig filmen ikke, men det er vel som en selvfølge å regne, målgruppen tatt i betraktning. Nei til rasisme og diskriminering, nei til besteborgerlighet, nei til medmenneskelig kulde... Og det er jo vel og bra.
 Filming, lyssetting og manus er for så vidt gjort med flid, som de ofte er i svenske filmer. Handlingen er lagt til 1958, noe man ikke har problem med å sette seg inn i. Skuespillerne gjør også en bra innsats, med noen få mindre feilskjær. Man kan kanskje klage på at enkelte av figurene blir for karikerte, blant annet blir Yngve litt vel nevrotisk og problemfylt. På en måte kan man si at dette er gjort for at den yngre delen av publikum lett skal skjønne greia, og at det blir mer engasjerende for dem. På den andre side er det viktig å ha noen år på baken, hvis man skal skjønne hva som gjør personene slik de er. Men, kanskje er det jeg som ikke har nok tro på den oppvoksende slekt?
Alt i alt en bra film, som setter en koselig sommerstemning i kroppen. Kanskje litt langdryg, men for de yngre som ikke har sett så mange lignende filmer, er vel slutten mer spennende.
Les flere anmeldelser her
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon