|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
A Knight¿s Tale
Morsom ridderactionkomedie med glimrende skuespillere og drøyt soundtrack.
Regi: Brian Helgeland
Skuespillere: Heath Ledger, Paul Bettany, Shanynn Sossamon, Mark Addy, Alan Tudyk, Rufus Sewell, Laura Fraser
Handlingen i A Knight¿s Tale er satt til 1100-tallets England, der lansekamp er deres tids fotball, og utøverne dens superstjerner. Historien er delvis basert på Geoffrey Chaucers "The Canterbury Tales", uten at jeg skal påberope meg noen videre kjennskap til akkurat det.
Vi møter en ung væpner som med litt juging etter hvert selv får være med å kjempe til hest på arenaen. Han er et naturtalent, og klarer å imponere både publikum og den vakre og rike Jocelyn. Med seg på sine eventyr har han to våpendragere, og faktisk også poeten og forfatteren Geoffrey Chaucer. Sistnevnte viser seg å være en retoriker av rang, og hjelper "ridderen" fram både i heltestatus og i kjærlighet.
Jocelyn spilles av debutanten Shannyn Sossamon, en skjønnhet fra Hawaii som ser ut som en blanding av Catherine Zeta-Jones og Jennifer Lopez. En svært tiltrekkende dame med andre ord, som vi helt sikkert vil se mer av i Hollywood-produksjoner fremover.
Helten blir spilt av den australske teen-kjekkasen Heath Ledger, og er kanskje ikke det sterkeste kortet i denne filmen. Paul Bettany derimot, som spiller Chaucer, gjør en fremragende innsats med sin britiske teatralske fremtoning. Chaucer står sammen med heltens to assistenter for det meste av komikken i filmen.
Det mest interessante med filmen er imidlertid lydsporet. A Knight¿s Tale har kanskje tidenes mest rånete soundtrack, med Queen, AC/DC og Bachman-Turner Overdrive. Det er ingen tvil om at det er modig gjort å la rollefigurene synge og danse til denne musikken, og det skurrer litt i hodet når middelalderpublikumet på en ridderkamp banker i tribunen og synger "We Will Rock You". Det er kanskje ideell riddermusikk, men akkurat i åpningsscenen er det høyst upassende. Det er jo i åpningen av en film at dens troverdighet skal etableres for at publikum skal dras inn i filmens univers.
Allikevel, man trekker på smilebåndet over overraskelsen, og skjønner at her er ikke ting så veldig seriøst. Filmen klarer faktisk kunststykket å balansere mellom eventyr og komedie, og man blir ikke lei, selv etter to timer i kinosalen.
7 / 10
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon