|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Requiem for a Dream
 Dop, drømmer og avhengighet. Sterke saker!
9/10
Regi: Darren Aronofsky
Skuespillere: Ellen Burstyn, Jared Leto, Jennifer Connelly og Marlon Wayans.
"Requiem for a Dream" starter forsiktig og litt merkelig, med overdrivelser og svart humor, men utvikler seg etter hvert til et realt karatespark midt i solar plexus. Skildringen av nedturene og de tragiske mennekseskjebnene er noe av det sterkeste jeg har sett i en kinosal på lenge!
Ellen Burstyn ble Oscar-nominert for innsatsen i "Requiem...". Hadde det vært litt tak i Akademiet, hadde hun også fått statuen Julia Roberts har på peishylla nå. Burstyn gjør nemlig en utrolig troverdig tolkning av den stusselige, aldrende tv-slaven Sara Goldfarb, hvis lyspunkter i livet er sjokolade, kaffe, gameshows på en skrøpelig tv og håpet om at sønnen i 20-åra skal få seg et respektabelt liv. Men det kan hun bare glemme. Harry (Jared Leto) tar nemlig mer enn tjall i helga, og bruker mesteparten av tida på å fikse penger til neste skudd. Jennifer Connelly spiller den nydelige kjæresten han ruser seg sammen med, og Marlon Wayans kompisen han ruser seg med. Wayans, bajasen fra "Mo’ Money" og "Scary Movie", altså i en seriøs rolle for en gangs skyld - og han gjør det faktisk bra, i likhet med Leto og Connelly.
Mens gutta begynner å gjøre store penger på å deale sjøl, får moren beskjed om at hun er trukket ut som tv-deltaker i yndlingsshowet. For å komme inn i go’kjolen (som det var både år og kiloer siden hun kledde) begynner hun på en pillekur på resept fra en suspekt lege. Det tar ikke lang tid får hun er avhengig av "slankepillene" som er fulle av speed, mens Harry og gjengen begynner å slite hvis det tar for lang tid mellom hver sprøyte. Nedturen er i gang!
Den siste storyen er ikke akkurat ny. Ungdom som har startet med dop for gøy, men som ender opp som vrak, har de fleste sett før. Men dette er mye mer enn skremselspropaganda. "Requiem..." skildrer de tragiske sidene så sterkt at det gir deg en støkk som sitter i lenge etter du har forlatt salen. Jeg har ikke alltid like lett for å leve meg inn i alle Hollywood-historiene med strømlinjeformede pappfigurer, men dette er noe ganske annet: Med suggerende musikk, ekte bilder av det shabby miljøet og så inngående skildringer av de "svake menneskene", er det umulig å ikke la seg rive med. Spesielt når regissør Darren Aronofsky ("Pi") benytter teknikker med kameraføringen som bare tvinger deg inn i de avhengiges hode. Split screen, nærbilder, hurtig klipping, gjentagende sekvenser og kryssklipping (ja, faktisk!) gir dessuten både et helt spesielt preg og en følelese av tidperspektivet og desperasjonen opplever.
Foruten drømmene som aldri oppnås, handler dette om avhengigheten og nedturen den kan gi. Nedturen som ender i i både tragedie og den verste nedverdigelse. Der "Traffic" var den solide "dokumentaren" som rolig beskrev narkoflyten fra første til siste ledd, er "Requiem..." dramaet om menneskeskjebnene i enden av rekka. For å si det sånn: Hvis "Traffic" foregikk på en rett landeveisstrekning i lav hastighet, utspiller "Requiem..." seg i bratt nedoverbakke på en svingete småvei - i full fart mot stupet. Og hvor det ender... det må du nesten oppleve sjøl. Og det bør du! Men det er ikke mye å glede seg til.
Kommentarer fra brukere
| Morten |
19/02/2005 - 11:58 |
Jeg så den for to år siden, jeg er fortsatt redd:S |
|
| Kristin |
18/10/2001 - 11:24 |
Årets film! Definitivt!!! |
|
| Martin |
17/10/2001 - 21:45 |
Jeg vil anbefale alle som ikke har sett denne filmen å begynne med heroin |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon