|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Get Over it
 Berke blir dumpa av kjæresten, og vil gjøre det som står i hans (og andres) makt for å få henne tilbake i denne svært klisjefylte og forutsigbare, amerikanske ungdomskomedien. Likevel med et visst glimt i øyet.
5/10
Regi; Tommy O’Haver
Skuespillere; Kirsten Dunst, Ben Foster, Melissa Sagemiller, Sisqo
Berke (Foster) har siden han som syvåring lekte doktor for første gang med Allison (Sagemiller), ansett henne som den perfekte kjæresten. På high-school treffer han henne igjen, de blir stormende forelsket, et par, og lever lykkelige. En stund.
Han blir nådeløst dumpet, går i noe som likner sjokktilstand, og mener mot sine kompisers (bl.a. Sisqo) oppfatning at han er nødt til å få henne tilbake. Spesielt på grunn av at Allison har slått sine pjalter sammen med skolens nye hot shot, Strike (Shane West).
Han mener skoleteateret er arenaen å fikse det på, og ved hjelp av Kelly (Dunst) (som er forelsket i han), får han til slutt en sentral rolle i oppsetningen av Shakespeares "En Midtsommernatts Drøm".
 Derfra går det som det som oftest går når amerikanere skal ta for seg ungdomsforelskelser. Det er fester, plenty overpompøse situasjoner, slap stick-humor... men, i dette tilfellet en hel del synging, noe dansing, et par småfrekke filmtekniske vrier, og snutter fra musikk av grumgutten Badly Drawn Boy.
Syngingen er som det alltid er i film relativt pinlige saker - malplassert og plastglamorøst som det er. De gangene ressigøren derimot har valgt å sette inn disse stadige drømmesekvensene er de gjort ganske fiffig, og at Badly Drawn Boy til stadighet stryker strengene i bakgrunnen er selvsagt svært, svært trivelig.
 Drivet i historien er allerede ruinert ved at man umiddelbart forstår hvilken retning filmen vil ta. Og ved at skuespillet stadig er overdrevet og fjollete, er ikke dette noen film som fungerer som noe som helst annet enn tidsfordriv. Derimot er det scener som er svært latterfremkallende, Dunst er praktfullt sjarmerende, Foster er også det på sin nerdemåte, og Sisqo gjør en ganske bra figur spesielt dersom man sammenligner med hvordan det siste albumet hans låter. I tillegg er teaterinstruktøren, spillt av komedieveteranen Martin Short, hysterisk, men ofte morsom.
Raskt sett fort glemt, men ikke uten at man hygger seg i det minste en smule gjennom den halvannen timen.
Dessuten kan nok dette være en bitteliten trøst dersom du er seksten og akkurat har blitt dumpa. Kanskje du ender opp med en Kirsten Dunst til slutt. Nemlig.
*Flere filmanmeldelser
*Sisqo - Return Of Dragon
*Badly Drawn Boy - Spitting In The Wind
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon