|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Planet of The Apes
 Å lage en ny versjon av kultklassikeren fra 1968 er et skummelt prosjekt. Men mesteren Tim Burton drar det i land på en bra måte. Go ape!
7/10
Regi: Tim Burton
Med: Mark Wahlberg, Tim Roth, Helena Bonham Carter, Estella Warren
Originalen var pakket med undertoner av politikk og etikk, noe som ikke er tilfellet denne gang. De underliggende tema er blitt tonet, til fordel for mer reinspikket action. Manus blir litt deretter, ganske tynt og hollywood-preget, men likevel ikke så labert at det blir et irritasjonsmoment.
Her er det nemlig nok av andre ting å glede seg over, ikke minst hvis man har sansen for sagaen om apenes planet. Det må understrekes at dette ikke er noen ren remake, historien skiller seg ganske kraftig fra 68-versjonen, noe som må nok er et klokt valg. Spesielt slutten er uventet og overraskende bra, noe som ikke kan sies å være standard i Hollywoods actionfilmer. Kort fortalt går historien slik: Wahlberg og kompani er ute i verdensrommet for å trene aper til å navigere romskip. Der havner de i en såkalt tidstunnel, som fører de til apenes planet. Der må de slite med krigerske gorillaer (bl.a. en glimrende Tim Roth) og generell skepsis, de møter vennligsinnede og menneskerettsforkjempende aper, og undertrykte mennesker. Resten kan vi nesten ikke avsløre, men historien har godt driv og nagler deg til tider til kinosetet. Av negative ting er det blant annet at man kan spore en viss sjangerforvirring. Til tider veksler det for mye mellom komedie, action, drama osv., man kunne med fordel lagt litt mindre vekt på hver sjanger, og konsentrert seg om filmen som helhet. Dette er riktignok ikke noe stort problem, og heller ikke gjennomgående i filmen.
 En fantastisk jobb har blitt gjort på make-up fronten. Apene er mindre lik mennesker i Tim Burtons versjon, og deres fysiske evolusjon er gjort mer troverdig. Visuellt sett er Planet of The Apes en fantastisk kino-opplevelse, forsåvidt grunn nok til å investere i kinobilletten. Der mange filmer i dag ser bra ut på grunn av vellagede dataeffekter og -animasjoner, har Planet of The Apes en mer klassisk følelse over seg. Her er nok Burton mannen å takke, han har tidligere vist evne til å pakke effektene inn i realisme, for på den måten å gjøre det hele mer gjennomført.
Planet of the Apes anno 2001 har altså blitt en severdig og underholdende film, til tross for et tynt manus. Både gamle og nye apefans burde være fornøyd med resultatet. Men, noen oppfølger er kanskje ikke så ønskelig.
Flere filmanmeldelser her
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon