|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Så hvit som en snø
 Troell er ikke kjent for å ha det travelt når han skal fortelle en historie. Denne gang tar han seg litt for god tid, resultatet er en smått langdryg film.
5/10
Regi: Jan Troell
Med: Amanda Ooms, Rikard Wolff, Björn Kjellman
"Så hvit som en snø" er historien om Elsa Andersson, Sveriges første kvinnelige flyver. Fokus er derimot mer på livet hennes generelt, og ikke så mye på selve "prestasjonen" det var å fullføre den mannsbastionen flyverkurset tross alt var.
Dette skjedde nemlig i det 20. århundres spede start, da kvinner stort sett hadde sin plass på kjøkkenet eller ved sin manns side. Elsa vokser opp på bondegården hennes far eier, med tjenere og drenger til å ta seg av de daglige gjøremål. Moren dør i barselseng mens Elsa er liten, en hendelse som preger hennes sterkt resten av livet. Hun blir trassig og vanskelig å ha med å gjøre, og det er tydelig at det er ting som river i henne innvendig. Faren venter knapt et år før han henter en ny kone til gården, men hun oppnår aldri aksept hos Elsa, tvert i mot legger hun henne for hat.
21 år gammel forlater Elsa gården og familien for å starte på flygerutdanning i Ljungbyhed, til farens store fortvilelse. Elsa har siden morens død vært opphengt i engler og flyving, og dette tror hun kan være det hun har lengtet etter i alle år. Flyveskolen fører til enda flere opprivende hendelser, med besvart og ubesvart kjærlighet, dødsfall og mere til. Det å oppleve den store kjærligheten, og dermed miste dyden, er en annen ting Elsa lengter sterkt etter, men sliter med å forløse.
Flyvingen fører henne etter hvert til Berlin på fallskjermhoppingkurs, noe som gjør Elsas tilværelse enda mer kaotisk, og senere tilbake til Sverige som en del av et omreisende flyvende sirkus. Dette blir til slutt Elsas død, men i mellom alt dette skjer det alt for mye til at vi har plass til å nevne alt her.
Troell lar nemlig historien bli hakket for omfattende. Her er det mangfoldige hendelser og personskjebner som i seg selv kunne vært utgangspunkt for en film, men alt pakkes sammen til én springende, lang affære. Filmingen er nydelig, som før i Troells filmer, og skuespillerprestasjonene er det heller ingenting å utsette på. Men regissøren makter ikke å holde tråden gjennom hele filmen, her skal litt for mye fortelles på én gang, samtidig som man ikke forteller så veldig mye. Handlingen kunne med fordel vært mer av den ytre art, istedenfor i personenes hode. Undertegnede har ingenting i mot en subtil og lavmælt fortellermåte, men her blir det for langt og dvelende. Riktignok får man et forholdsvis dypt og inngående bilde av Elsa mot filmens slutt, men til slutt sitter man igjen med et bilde av henne som en noe egoistisk og selvsentret person, alle tragiske hendelser til tross.
Jan Troell og Jacques Werup kunne med fordel kuttet litt i manus, og gjort denne filmen mer kompakt. Slik den fremstår nå, er den for løs og langdryg.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon