Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse
Når mennene kommer hjem
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Noe langtekkelig tunisisk drama om familieliv og kjønnsroller. Nesten deprimerende i lengden, men likevel en fin film.

6/10




Regi: Moufida Tlatli
Med: Rabia Ben Abdallah, Sabah Bouzouita, Ghania Benali

På den tunisiske øya Djerba kan man etter tradisjonen ikke skille seg. Det er en av grunnene til at mange av øyas menn bor på fastlandet, der de driver med forretningene sine, mens kvinnene sitter igjen på øya og lengter.

Dette er situasjonen for Aicha. Hun har store problemer med å akseptere at mennene kun vender tilbake til øya en måned i året, og i tillegg lider hun under sin dominerende svigermor. I den tunisiske (eller kanskje hovedsaklig i den djerbiske) kulturen må konen både adlyde sin mann, og sin svigermor. Aicha er derimot en sterk kvinne, som ikke godtar dette med et skuldertrekk, noe som fører til visse konfrontasjoner. Hun bønnfaller mannen sin om å ta henne og barna med tilbake til fastlandet, noe som er uaktuelt for han. Etter hvert byr det månedlige besøket på mindre og mindre glede for Aicha, snarere bitterhet og sinne.


Ved filmens start treffer vi Aicha og barna Meriem, Emna og Aziz i deres hjem på det tunisiske fastland. Akkurat hvordan de greide å komme seg dit for vi aldri helt klarhet i, men de har liten eller ingen kontakt med faren, Said. Yngstesønn Aziz er (mentalt) syk, og mor Aicha bestemmer seg for å dra tilbake til Djerbas roligere omgivelser. Derifra og ut veksler filmen mellom nåtid og tilbakeblikk, noe regissør og manusforfatter Moufida Tlatli har gjort effektivt og dyktig.

Tema i filmen er selvfølgelig familierelasjoner, og da ikke minst kvinnens plass i familien og samfunnet forvørig. Noen dans på roser ser det ikke ut til å være, faktisk kan man i løpet av de to timene filmen varer bli ganske nedtrykt til tider. Spesielt ille er det for Aicha og hennes generasjon, men de representerer tilsynelatende et skille, som videreføres og forsterkes ved hennes døtre. Noe bedring kan man altså spore, men problemløst er ikke livet for de yngre kvinnene heller.

For de som ikke er så godt kjent med tunisisk kultur, kan det ta vekk noe av selve historien. Noen elementer av geografitimene på skolen sniker seg inn, men historien er likevel såpass sterkt fortalt at man henger med. Når det gjelder å gå i dybden i historien og skjebnene det fortelles om, må det sies at regissøren har vært noe selektiv. Det er ikke alle tema vi blir satt så veldig godt inn i, enkelte personer og hendelser tas det litt lett på. Like fullt, dette er en fin-fin film for de som søker drama med innhold og noe å fortelle.

Flere anmeldelser her


Les også
- Slogans


Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish