|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Cecil B. DeMented
 Møt Cecil B. Demented; kultfilmregissøren som kidnapper stjernen til sin neste film, terroriserer de store studioene og ofrer livet i den gode undergrunnsfilmens ånd.
4/10
Regi: John Waters
Med: Melanie Griffith, Stephen Dorff, Alicia Witt
 I jakten på å bli den siste store auteur (etter forbilder som Peckinpah, Fassbinder, Almodóvar og Lynch), kidnapper Cecil B. Demented (Dorff) og hans amatør-filmcrew den store filmstjernen Honey Whitlock (Griffith).
Hun tvinges til å "spille" i kultfilmfantastenes forsøk på å lage stor independent-film: I virkeligheten en tvilsom og improvisert "no budget film" der alle opptak kun gjøres en gang, og handlingen (hvis man kan kalle det det) stort sett består i voldelige angrep på den etablerte filmindustriens kinoer, filmsett og sammenkomster, mens "skuespillerne" messer opprørske slagord.
 Typisk nok har også filmen om den revolusjonære geriljagjengens opprør mot Hollywoods mainstream en stemning som mest minner om en svak c-film med kultstatus. Vi får servert heavy gitar-riff, overdrevne kostymer, ukjente skuespillere, dårlig humor og overkarikerte typer med kunstige klisjéreplikker og tåpelige hyllest-slagord i tide og utide.
Selvfølgelig må det være gjennomført på denne måten, for å få den rette selvironiske tilnærmingen til det hele. Men hvor kult er det egentlig i lengden? Ikke veldig, spør du meg.
En ting er at det kan være artig å se en ufrivillig morsom film av Aune Sand eller Ed Wood, men når krampaktige replikker og overdrevent dårlig humor faktisk er tilsiktet, er det ikke like interessant.
"Cecil B. DeMented" er frisk og annerledes, og en god idé og stilsikker gjennomføring trekker opp. Ellers er det ikke mye å rope hurra for.
Flere filmanmeldelser her
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon