|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
Pianolærerinnen
 Svært ubehagelig, men langt på vei mesterlig film om klaverprofessoren Erika som får utløp for sin "utagerende seksualitet" gjennom hardporno-filmer, selvskading og kikking.
8/10
Regi: Michael Haneke
Med: Isabelle Huppert, Benoît Magimel og Anna Sigalevitch
"Pianolærerinnen" er en smertefull og svært ubehagelig film om hvor destruktivt livet og seksualiteten kan være for et menneske som har blitt krenket og skadet tidlig i livet.
Vi møter klaverprofessoren og pianolærerinnen Erika (glimrende spilt av Isabelle Huppert) som er ansatt ved musikkonservatoriet i Wien. Erika lever, sin voksne alder til tross, fortsatt sammen med sin mor – som er en svært dominerende og invaderende kvinne.
 Erika fremstår som en litt tilknappet, disiplinert og følelseskald kvinne, men bak sin mors rygg får hun utløp for sin "utagerende seksualitet" gjennom hardporno-filmer, selvskading og kikking. Denne skjulte og destruktive seksualiteten kommer til overflaten for full kraft når Walter dukker opp som Erikas nye elev – og de to innleder et bisart forhold.
Regissør Michael Haneke er kanskje best kjent her til lands for filmen "Funny Games". I "Pianolærerinnen" holder han fast ved sitt kjølige fortellergrep, der han med svært enkle, visuelle grep lykkes i å skape høy grad av ubehag hos publikum.
Denne filmen, som for øvrig vant juryens pris og begge skuespillerprisene i Cannes i år, var også nominert til Gullpalmen. Mange har hevdet at det var juryens formann Liv Ullmann som satte en stopper for tildelingen av den gjeveste prisen – og det er i tilfelle lett å tenke seg hvorfor.
"Pianolærerinnen" er langt på vei mesterlig, men tematisk og følelsesmessig er den svært problematisk – ikke minst
slutten. Dette er en film som er vanskelig å anbefale, men mulig å avskrive.
Flere anmeldelser her
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon