Det begynner så bra med en lykkelig familie de fleste av oss bare kan drømme om. Mor, far og to vakre tenåringsbarn. I den første delen av filmen kan man slappe av og kose seg mens man observerer familiens daglige gjøremål. Spesielt underholdende er paraden av farens smågale psykiatriske pasienter. Og så tar plutselig den trygge og bekvemme underholdningen slutt! Akkurat idet man har begynt å føle seg hjemme i kinosetet, og muligens har begynt å lure litt på om denne filmen egentlig handler om noe, så skjer det dramatiske vendepunktet. Den skjønne sønnen (som alene er verdt å se filmen for) dør.
Resten av filmen handler om hvordan familien takler sorgen. Strukturen blir litt baktung da den tilsynelatende muntre filmen brått tar en dyster vending halvveis i historien. Du skal likevel ha tykk elefanthud om du ikke lar deg bevege av denne filmen. Den er svært gripende med sin enkle uttrykksmåte, og klarer å vise tungsinnet uten å bli TVNorges neste onsdagsfilm.
Det er kanskje verdt å nevne at det er denne filmen som stakk av med Gullpalmen i Cannes i fjor. Det ingen tvil om hvorfor, for det er en utrolig vakker film. Likevel vil kanskje ikke den yngste horden av tilskuere sette så veldig stor pris på den.
Kommentarer fra brukere Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
propaganda.net :
Buy24 - Endelig en gratis markedsplass på nettet!
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?
Utskriftsvennlig versjon
Jeg anbefaler vannfast mascara og noen pakker Kleenex når du går og ser denne filmen. Det blir mye snørr og tårer...
Det begynner så bra med en lykkelig familie de fleste av oss bare kan drømme om. Mor, far og to vakre tenåringsbarn. I den første delen av filmen kan man slappe av og kose seg mens man observerer familiens daglige gjøremål. Spesielt underholdende er paraden av farens smågale psykiatriske pasienter. Og så tar plutselig den trygge og bekvemme underholdningen slutt! Akkurat idet man har begynt å føle seg hjemme i kinosetet, og muligens har begynt å lure litt på om denne filmen egentlig handler om noe, så skjer det dramatiske vendepunktet. Den skjønne sønnen (som alene er verdt å se filmen for) dør. 
Resten av filmen handler om hvordan familien takler sorgen. Strukturen blir litt baktung da den tilsynelatende muntre filmen brått tar en dyster vending halvveis i historien. Du skal likevel ha tykk elefanthud om du ikke lar deg bevege av denne filmen. Den er svært gripende med sin enkle uttrykksmåte, og klarer å vise tungsinnet uten å bli TVNorges neste onsdagsfilm. 