|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
En tid for fulle hester
 Egentlig en forferdelig trist film, bra laget og fint fortalt, men du kommer til å gå ut av salen med et stort mørkt hull gjennom hele sjelen. 7/10
Tørre fakta: Regissør Bahman Ghobadi debuterer, filmen er basert på en sann historie.
Hva skjer´a? En foreldreløs søskenflokk sliter for å overleve i Kurdistan, i grensestrøkene mellom Iran og Irak. 12-åringen Ajub må forsørge søsknene sine, inkludert den sterkt handikappede Madi, som trenger medisiner og en dyr operasjon.
Er den bra? På veldig mange områder er filmen bra laget. Både filming og fortellerkunst er dyktig gjennomført, spesielt med tanke på at regissøren debuterer med denne filmen. Også skuespillerne, som stort sett er små barn, gjør en god jobb. I hvert fall så vidt jeg kunne skimte gjennom språkbarrieren. De vakre, men ugjestmilde landskapet er en fin setting for film, noe Ghobadi vet å utnytte.
Lavmål: Dette er så altfor deprimerende. Elendigheten vil ingen ende ta, bokstavelig talt. Etter snaut 1,5 time med fattigdom og faenskap tar filmen plutselig slutt, uten at man får noen som helst avklaring. Og enda verre: dette er jo tross alt en komprimissløst realistisk film. Dette skjer faktisk ute i verden. Faen, så deppa jeg ble.
Kommentarer fra brukere
| Lodve |
30/05/2006 - 15:15 |
Ja, den var litt tris og vi fikk vite om hvordan de hadet det i sånne fattige land god ba y ba y bay |
|
| X |
01/03/2002 - 11:17 |
faen det der var litt overdrevet .....
|
|
| aso |
01/03/2002 - 03:59 |
jeg synes at filmen er veldig bra og viser en verden som er full av sørg og lille gutten som tar ansvaret for familien sin og lille broren er en realistisk bilde av liv i det kurdiske byene. desuten jeg er veldig fornøyd med filmen. |
|
| sadiq |
28/02/2002 - 18:51 |
jeje, jeg synes i alle fall at dette var en bra film som viser oss litt realisme...etter filmer som "Ringenes Herre" og "Oceans Eleven", så er jeg lei av fantasy og fiksjon, nå kommer virkeligheten på lerretet, og det var sannelig på tide. man kan ikke ta avstand fra filmen bare fordi det er avstand mellom gode norge der alle er mette og kurdistan der sulten er et faktum. har du ikke mage for denne type filmer er det greit, men ikke vær ignorant og avfei filmen bare fordi du ikke vil bli påmint om den nakne sannhet... det var alt |
|
| Henning Schärer |
28/02/2002 - 17:15 |
Tørre fakta: Regissør Bahman Ghobadi debuterer, filmen er basert på en sann historie.
Hva skjer´a? En foreldreløs søskenflokk sliter for å overleve i Kurdistan, i grensestrøkene mellom Iran og Irak. 12-åringen Ajub må forsørge søsknene sine, inkludert den sterkt handikappede Madi, som trenger medisiner og en dyr operasjon.
Er den bra? På veldig mange områder er filmen bra laget. Både filming og fortellerkunst er dyktig gjennomført, spesielt med tanke på at regissøren debuterer med denne filmen. Også skuespillerne, som stort sett er små barn, gjør en god jobb. I hvert fall så vidt jeg kunne skimte gjennom språkbarrieren. De vakre, men ugjestmilde landskapet er en fin setting for film, noe Ghobadi vet å utnytte.
Lavmål: Dette er så altfor deprimerende. Elendigheten vil ingen ende ta, bokstavelig talt. Etter snaut 1,5 time med fattigdom og faenskap tar filmen plutselig slutt, uten at man får noen som helst avklaring. Og enda verre: dette er jo tross alt en komprimissløst realistisk film. Dette skjer faktisk ute i verden. Faen, så deppa jeg ble.
|
|
| Henning Schärer |
28/02/2002 - 17:14 |
Tørre fakta: Regissør Bahman Ghobadi debuterer, filmen er basert på en sann historie.
Hva skjer´a? En foreldreløs søskenflokk sliter for å overleve i Kurdistan, i grensestrøkene mellom Iran og Irak. 12-åringen Ajub må forsørge søsknene sine, inkludert den sterkt handikappede Madi, som trenger medisiner og en dyr operasjon.
Er den bra? På veldig mange områder er filmen bra laget. Både filming og fortellerkunst er dyktig gjennomført, spesielt med tanke på at regissøren debuterer med denne filmen. Også skuespillerne, som stort sett er små barn, gjør en god jobb. I hvert fall så vidt jeg kunne skimte gjennom språkbarrieren. De vakre, men ugjestmilde landskapet er en fin setting for film, noe Ghobadi vet å utnytte.
Lavmål: Dette er så altfor deprimerende. Elendigheten vil ingen ende ta, bokstavelig talt. Etter snaut 1,5 time med fattigdom og faenskap tar filmen plutselig slutt, uten at man får noen som helst avklaring. Og enda verre: dette er jo tross alt en komprimissløst realistisk film. Dette skjer faktisk ute i verden. Faen, så deppa jeg ble.
|
|
| H |
28/02/2002 - 14:33 |
Saklig kommentar, Jon. Din tørre humor leder tankene mot Horten eller deromkring. Am I right? |
|
| Jon k. |
28/02/2002 - 13:15 |
Jeg som trodde en film om fulle hester ihvertfall ville være hysterisk morsom. |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon