|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Cinemazone-> Filmanmeldelse |
 |
|
|
|
|
 |
|
HYSTERIC
 Regi: Takahisa Zeze
Med: Hijiri Kojima, Koji Chihara & Shingo Tsurum
Hva skjer hvis en japansk pornofilm-regissør lager en blanding av Natural Born Killers, Henry - Prortrait of a Serial Killer og Badlands? Noe vi har sett mange ganger før, bare mye kjedeligere. Av Espen Svenningsen Rambøl.
Karakter fire av 10
Takahisa Zeze (som også står bak en del kritikerroste ¿straighte¿ filmer) har tatt utgangspunktet i en sann historie fra virkeligheten: om et ungt par som gikk bananas i 1994. Jeg kjenner ikke til forhistorien, men skal vi tro filmen var de Japans svar på Bonnie & Clyde. Den naive studenten og fabrikkarbeideren Mami blir kurtisert av en småkriminell sosiopat ved navn Tomoaki - og hun lar seg villig forføre av den lille kloakkrotta. Snart blir hun en forholdsvis villig medhjelper i Tomoakis ransbølge og ender opp med å delta i drapet på (og voldtekten av) en hjelpsom nabo...
Hvis kjærlighet gjør en blind, så er dette er en pike som trenger hvit stokk og førerhund. Tomoaki er ikke akkurat en rebell ala. James Dean, og selv om Mami i ¿voice-over¿ forteller at hun var på jakt etter spenning i en kjedelig hverdag, forklarer det ikke hvorfor hun forblir forelsket i ham frem til den tragiske slutten. Jeg klarer i alle fall ikke å fatte hva som er attraktivt med den sjarmløse, stygge, slemme lille japaneren - som stjeler alt han kommer over og behandler henne som søppel. Men på den annen side så har jeg problemer med å forstå de fleste damer... Tomoaki oppfører seg som en fireåring med atferdsvansker, og oppfordrer Mami til selvmordsforsøk, voldtekt, ran og drap - og selv om hun gjør halvhjertede forsøk på å stikke av, kaster hun seg villig inn i armene hans hver gang han dukker opp igjen. Lærer hun ikke noen verdens ting, pikebarnet? I enkelte scener reagerer Mami med avsky ovenfor kjærestens handlinger, men for det meste dilter hun apatisk med ham som en zombie, uten å stille et eneste spørsmål til Tomoakis idiotiske planer.
Hysteric mangler karakterer som engasjerer, og en story som har noe interessant å melde. Regissør Zeze forteller historien på halvdokumentarisk vis, og veksler mellom 35mm film, video og super8 - uten at vi dermed får bedre innsikt i motivasjonene til det unge paret. For å forkle hvor forutsigbar filmen er, har han stykket opp handlingsforløpet i tilfeldig rekkefølge, noe som bare skaper mer forvirring. Zeze har absolutt en evne til å skape realistiske situasjoner, og fyren får bra prestasjoner ut av skuespillerne sine. Det skal han ha. De unge aktørene er overbevisende i rollene, selv om de aldri framviser noen kjemi. Forholdet mellom de to ungdommene mangler den nødvendige lidenskapen, og historien går i sneglefart. Det er en prøvelse å sitte igjennom laaaange, statiske tagninger som attpåtil gjentas flere ganger utover i filmen. Særlig når man ikke bryr seg det minste om personen på lerretet. Sann historie eller ei, dette er skikkelig kjedelig. For å være ærlig er Hysteric den største nedturen på Oslo Filmfestival så langt...
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon