|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Zona Cultura-> Bøker |
 |
|
|
|
|
 |
|
Christopher Fowler - «Calabash»
 [Warner Books] En dag finner Kay en plattform under strandpieren i den lille engelske byen Cole Bay som tilfeldigvis er et krysningspunkt mellom denne verdenen og en fantastisk, fargerik verden kalt Calabash. Det eneste problemet er at Calabash kun eksisterer i Kay’s fantasi, og ikke minst at den er mye, mye bedre enn virkeligheten. 7/10
Fowler har alltid vært en lettlest «page-turner», selv om han tidvis har beveget seg i seriøse temaer. Han er kjapp, underholdende og besitter en humor tørrere enn beintørr Martini. I tidligere verker har han alltid festet dette til en grunnleggende mørk og ofte bisarr historie, med innslag av sadisme (som Psychoville, der han vier et par hundre sider til detaljert og utspekulert ekstrem-vold). Ikke bare er «Calabash» hans snilleste roman, den er også langt på vei den mest «ordinære».
For på mange måter er jo dette en fantasy roman, der verdenen er en slags blanding av Tusen-Og-En-Natt og Disney, men med en selvsagt og åpenbar Fowler-twist. Og skal romanen fungere, så må dette fungere. Og det gjør det bare halvveis.
Jeg kan ikke begripe at han ikke har basert mer av «Calabash» på sin egen særegne fantasi. For midt i mellom den skrullete professoren, sultanens vakre datter som skal bortgiftes til slem mann og fangehull med Indiana Jones-feller, ligger det noe helt annet å ulmer, noe litt bizarre og ikke minst, annerledes. Hadde han bare latt det slippe igjennom mer.
Selve hovedidèen er heller ikke ny i fantasy sammenheng. Clive Barkers «The Great And Secret Show» er ett eksempel der samme idè har vært brukt, med betydelig større hell. Men det er når Fowler oppholder seg i den lille byen Cole Bay, i vår verden, at «Calabash» glimrer. Hans tak på den engelske mentalitet er like skarp her som i «Psychoville» eller «Disturbia», og det samme gjelder hans evne til å male et bilde av en dyster og deprimert britisk småby. Karakterskildringer og dialog er områder Fowler kan godt som noen, og hans penn vil alltid være blant de mest underholdende i kontemperær britisk litteratur.
Men etter hans forrige roman, den glimrende «Soho Black» (hvor Londons jet-set film-scene skildres gjennom øynene på en levende død mann, med alle de praktiske problemer det innebærer) blir desverre «Calabash» en smule tam. Rent bortsett fra at den er skammelig underholdende selvsagt.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon
Bevæpnet med britisk sans for humor, teaterutdannelse, en ivrig regissør og en enorm entusiasme er det ingenting som kan stoppe dem. Og takket være YouTube og Daria – ikke engang en kjip kringkastingssjef.
