Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Zona Cultura-> GameZone-> Anmeldelser
Anmeldt: Ninja Gaiden (X-box)
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon

For de som trenger å høre det igjen: dette spillet er utrolig bra. Og utrolig vanskelig...

Totalinntrykk: 9,2/10



De tre originale Ninja Gaiden spillene ble utgitt på gode gamle NES 8-bit i sin tid, og var en hit. Plattform-spill av typen Super Mario, men mørkt og med sverd og blod. I den nye 3d utgaven er det også noen plattform elementer, men fokus her er på å gjennombanke et utall fiender, alt fra leiesoldater og ninjaer til demoner og tanks. Du er Ryu Hayabusa, kjent fra Team Ninja's tidligere Dead or Alive serie, og du er veldig, veldig hard.

Storyen er at en svær demon vil ha et mektig sverd, ta over verden etc, etc... Tynn, med andre ord. Men det bryr man seg lite om når man kommer i gang...

Grafikk: 9,0/10


Det som slår deg først er hvor skarpt spillet virker. Det andre er de små detaljene overalt du ser, ned til de små kastestjernene på drakten til Ryu og pistolene til leiesoldatene. Team Ninja har virkelig strukket X-boxen langt her, og fått inn et tilsynelatende veldig høyt antall polygoner, som gjør at spillet ikke ser så kantete ut som mange andre 3d action spill. Og alt spretter rundt i 60 bilder per sekund. Partikkel effektene, på Ryu's magi og lignende, er også i høy klasse. Når spillet står stille er det få andre titler som er i nærheten, og vel nesten ingen på X-box over. Og bossfightene, som det er 28(!) av, er imponerende i skala. Seriøst svære demoner og drager som kan svelge deg hele... utrolig.

Animasjonene er også av ypperste klasse. Sett i forhold til helten fra Prince of Persia, som deler MYE av de samme bevegelsene (løpe på vegger, svinging fra diverse ting etc.) kan Ryu virke noe stiv, men hadde det ikke vært for prinsen hadde Gaiden hvert best også her.

Bruk av lys er noe svakt, sett i forhold til resten av grafikken. Det finnes ikke noe nevneverdig real time lighting, dvs. at når du for eksempel kaster en ildkule i trynet på fire zombier i et mørkt rom har dette lite til ingen effekt på lysnivået i rommet.

Og blodet som spruter rundt og flekker veggene rører ikke Ryu, og forsvinner også fort fra bakken og vegger. Kameraet kan også være problematisk fra tid til annen, og er ikke justerbart for distanse fra Ryu. Men det er forsatt inponerende bra når du ser hvor fort Ryu forflytter seg.

De er stor variasjon fra brett til brett, inne og ute, byer, grotter med lava elver, en zeppellin, og alle er sterkt atmosfæriske. Og veldig store. Dette er helt klart et av de best designete spillene på lenge.

Totalt sett et fantastisk pent spill.

Lyd: 8,0/10

Musikken er atmosfærisk, varierende og god generelt, men ned en del svake spor. Dialogen på Engelsk er ganske dårlig. Lyd effeketene er generelt bra, sverdet dit lager forkjellig lyd når det treffer alle de forkskjellige overflatene i spillet, for eksempel. Men fiendene gir litt lite lyd fra seg.

Spillfølelse: 9,6/10

Du har to knapper som styrer respektivt svakt og sterkt angrep med nærkamp våpen. Du har en knapp for bue eller kastestjerner og lignende, og en for diverse hopptyper. Under denne enkle designen ligger et utrolig dypt og variert kampsystem, som tillater et utrolig antall kombinasjoner angrep og bevegelsesmåter.

Dette er hvor Ninja Gaiden virkelig skinner. Det finnes ingen 3d action spill som har et så dypt og intuitivt kontroll system som Gaiden. Etter noen timer med trening kan du virkelig imponere venner med hvor latterlig smooth det går an å være med Ryu. Du kan f.eks. ta baklengs salto over en fiendes angrep og halshugge han, for så å lande på og løpe langs veggen mens du kaster stjerner på nestemann, spretter av veggen og kutter den tredje i biter. I løpet av fem sekunder. Dette er ikke et uvanlig highlight; det er sånn spillet fungerer stort sett hele tiden når du først får taket på det.

En energi kilde som kalles "Essence" blir frigjort hver gang du dreper en fiende, og dette kan brukes til å utføre vanvittige spesialangrep. Dette er en essensiell strategi senere i spillet når du begynner og slåss mot et titalls demoner på en gang.

Plattform delene av spillet, hvor Ryu for eksempel må dukke under en svingende jernkule, kaste seg ti meter fremover, ta tak i en stang, og svinge seg rundt den for så hoppe av ned til neste område, er også ganske gøy og kan være utfordrende. Men fokuset på spillet er kamp, og plattformdelene av spillet fungerer mer som en liten pustepause.

Som du vil trenge, fordi: Dette spillet er noe inn i helvete vanskelig. Virkelig, virkelig vanskelig. I begynnelsen vil du få juling om og om igjen. Garantert. Ta den første bossen (den første seriøse fienden du møter, så langt har det bare vært oppvarming og læring), en svær jævel som bruker nunchaku som heter Murai. Etter en del pugging og trening på kombinasjoner følte jeg meg rustet til kamp, jeg kunne til og med noen spesialangrep som banket gørra ut av Ninjaene jeg hadde møtt så langt. Så når bossen kom gående, fyrte jeg av. Jeg kastet meg raskt som lynet mot ham med et lite hopp og en 360 spinn for å forvirre, spratt til siden og kom inn lavt fra venstre... og Murai skle arrogant til siden, tok tak i nakken min og kjørte våpenet sitt inn i bakhodet til Ryu. Så fikk jeg et kne i magen, før han kastet min brukne kropp inn i veggen som en dukke. Og det var det.

"Ninpo", som magien i spillet heter, må brukes sparsommelig ettersom Ryu har kun nok energi til et par angrep av gangen. Det lønner seg her å spare til du virkelig er i trøbbel, og er en viktig del av strategien i Gaiden. Det ser også sinnsykt kult ut.

Sluttkarakter (ikke gjennomsnitt): 9,2/10

Er du ikke en hardcore gamer kan du nok nesten hoppe over denne tittelen. Selv på den normale vanskelighets graden er det ett av de vanskeligste spillene du vil finne. Langt er det også. "Very hard" graden er direkte selvmord. Men hvis du liker en utfordring, og har masser av tid å drepe, er dette spillet en av de beste tingene du kan ta for deg. Spillfølelesen er så fantastisk at den syltynne handlingen blir glemt helt bort. Dette er helt klart et av årets beste spill.



Kommentarer fra brukere

jgfåjlåpdf,lojhd,ldghlpj,lphg,d,jlåph 03/12/2005 - 21:31

pnlopgh,\djop\jogphkogphfkpohjfåjoghlpoj,opghl,.gpfm- ,plgf

hbadhnze 03/12/2005 - 21:29

fdahfdhafdhdfbbvschvk lscb v chjzxkb cvjk z

sub zero 16/08/2005 - 13:51

hai

Christer 22/07/2004 - 11:32

Dette spille er helt digg! men d er også utrolig vansklig:( jeg står fast i et luftship og vet ikke hva jeg skal gjøre! jeg digger bare dette spillet men d er som d står utrolig vanskelig

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish