Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Zona Cultura
Warren Ellis - Mr. Transmetro
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon



Er det mulig å unngå de store selskapene hvis man vil at seriene skal bli lest?
Det er det absolutt. Robert Crumb gjorde det f.eks. stort uten å noensinne jobbe for et storkonsern. Han vokste opp i "Dogshit, Nebraska" - og nå bor han den franske rivieraen. Han gjorde en tegning på 60-tallet som het "keep on trucking", som i løpet av kort tid var på hver eneste t-skjorte - og Crumb hadde glemt å copyrighte det... Siden den gang har han varemerket alt han har laget. Så han tjener så det holder, tro meg!

I likhet med en rekke kunstnere har Crumb forøvrig uttalt at de beste ideene hans kom etter at han droppet syre på 60-tallet...

He he! Jeg kjenner en del som hevder det, men for å være ærlig fant jeg syre skikkelig kjedelig. I likhet med de fleste "drugs" holder det ikke interessen lenge av gangen. Jeg savner andre ting, men ikke siter meg på det. Jeg kjenner til kunstnere som genuint har hatt utbytte av dop, ingen tvil om det - men jeg er ikke en av dem. Jeg bodde alene en lang stund, i en dårlig del av byen. Det var nok av dop, og siden jeg var arbeidsledig fikk det tiden til å gå. Tro meg, hadde du bodd i Thatchers England på 80-tallet, så ville du også gått på dop! Innen `88 snakket hun i fullt alvor om å putte AIDS-ofte i konsentrasjonsleire. Uansett, det var en uhyggelig tid å være i live, og å ta dop virket ikke som en dum ide. Så jeg hadde et rimelig bredt spekter av eksperimentering på den fronten.

Men nå sier alle at ting går så bra i England, og folk tar fremdeles mye dop.
Ja, men av andre grunner. Dop-kulturen i England har på 90-tallet vært basert på dansekulturen. Vi danset ikke på 80-tallet, det likner for mye på moro - og det hadde vi ikke i 1980-årene! Hver dag var en grå dag. (latter)

Er du fremdeles like "pissed off" som du var i 80-årene?
Herregud, ja! Enda mer, for vi bitchet og klagde så lenge at når 90-årene kom, hadde ingen av oss gjort en dritt. Serien er mest et forum for mitt eget, irrasjonelle sinne. Jeg våkner opp "pissed off", og så skriver jeg "Transmetro" Jeg føler meg ikke bedre etterpå, men jeg føler i det minste at jeg har gjort noe, ikke sant. (tenker seg om) Ja, jeg er enda mer rasende enn jeg var i 80-årene! Innen år 2000 kommer jeg til å være helt hemmet av raseri, jeg vil ikke engang klare å komme meg opp av sengen (faller sammen i spasmer mens han ler).

De beste serieskaperne i England ser ut til å være barn av den tidsepoken, tror du det er vanskeligere å dra inspirasjon ut fra 90-tallet?
Det er sant, de fleste viktige tegneseriene på 80-tallet var farget av Thatchers England. Alan Moores "Watchmen" Jamie Delanos "Hellblazer", osv. I 90-årene har alt forandret seg veldig, tonen i arbeidet er mer åpent for fantasi. Den eneste typen Sci-fi jeg er interessert i å skrive er "sosial fiction", å bruke fremtiden til å utforske nåtiden. Vi er i den privilegerte posisjon at vi kan stå på kanten av et nytt årtusen, og se tilbake på det vi har oppnådd - med en viss porsjon klarhet og bevissthet. Jeg tror vi er på vei inn i en periode av "culture splicing", der ingen genuint nye subkulturer vil materialisere seg. Alt spleises sammen. Det skjedde først innenfor dance-kulturen, som nå nærmest har blitt en "world culture". De har erklært "Dance"-kulturen død i flere år nå, men det tror jeg ikke på. Den bare forandrer seg...

I "Transmetro" trasher Spider en haug religøse sekter, som om han var Jesus foran tempelet. Jeg har en følelse at det egentlig er noe du har lyst til å gjøre...?
Jeg er hva du kan kalle en praktiserende ateist, ja. Jehovas Vitner plagde meg i flere år. Det begynte med to unge, "hyggelige" menn som ønsket å frelse meg, uten hell. De kom til det stadiet at de sendte inn tyngre skyts; en ung kvinne, en baby og en gammel dame. Klokken var to, men jeg var arbeidsledig, og hadde ikke stått opp ennå. Jeg hadde en dårlig dag, og kunne se dem fra vinduet mitt - så jeg farte rasende ned til første etasje, helt naken. Vi pusset opp huset, så jeg tok tak i en svær planke, dro opp ytterdøren - og veivet rundt med planken mens jeg skrek "hvis dere ikke forsvinner NÅ, skal jeg faen meg kverke dere!" Helt naken. De beinet av gårde, og helt siden den gangen har de holdt seg unna. En beskrivelse av meg ble faktisk delt ut til alle Jehovas Vitner på hovedkarteret deres i Kingdom Hall, og hver gang de så meg stakk de (ler lenge). Det funket helt til jeg anla skjegg... Man kan ikke snakke med dem, for da kommer de bare tilbake - det eneste som hjelper er å skremme vettet av dem.

Les videre her!



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish