|
|
 |
 Du er her: propaganda.net |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mat på svensk
 Man skulle tro at svensk mat har ganske mye til felles med den norske, og det har den også. Bortsett fra at svenskene liker å putte ansjos på alt, og så kaller de de fristelse selvom det smaker bæsj.
I det hele tatt har svenskene en forkjærlighet for alt som kommer fra havet. Det aller beste en svenske får er skikkelig råtten fisk som de kaller for surstrømming. Dette er ikke helt ulikt rakfisk, det er bare enda litt verre, og det sier endel. Dessuten elsker svenskene å spise kreps, eller kreftor, og det er jo digg. Men man  får ikke spise kreps i Sverige uten å ha en helt latterlig liten papirhatt med klør på hodet, noe som gjør at matgleden kan bli noe nedsatt. Spør meg ikke hvorfor papirhatter og kreps hører sammen i Sverige, men sånn er det nå engang.
Kaviar er et fenomen vi er vant til hjemmfra, ofte som kameraten til egg. Men når man kommer over grensa heter plutselig kaviaren Kalle og smaker litt av råtten fisk den også. Stakkars svensker, de har sikkert ikke hørt om Mills engang.
 Men det er ikke bare fisk å få i nabolandet. Når svenskene blir lei av den råtne fisken, spiser de kjøttbullar, som egentlig bare er bittesmå kjøttkaker. For å bli mett må man gjerne spise en tyve stykker, så man må vel beregne et par dager på steking hvis man skal fore en familie med kjøttbullar. Men det stopper ikke svenskene, de spiser gjerne kjøttbullar til frokost og lusnj også. Sånn kan det gå når man har fri tilgang på billig svenskekjøtt. (i Sverige heter svenskekjøtt bare kjøtt)
Aller gladest blir en svenske likevel når han får dessert. Og ikke hvilken som helst dessert m¨å vite, men kongen av alle desserter. Mareng Suisse består egentlig bare av sukker, krem og rent fett. Man tager en god dose marengser, dekker dem behørlig med pisket krem og topper det hele med endel sjokoladesaus. Etter noen runder av denne desserten oppnår man lett matchvekten på 150 kilo som er påkrevd for å delta i Ricky Lake Show.
Nå lurer du vel på om svensker aldri spiser vanlige brødskiver. Brødskive meg her og brødskive meg der. Hvis det ikke er knekkebrød på størrelse med bildekk, er det polarbrød. Sistnevnte er en tykk lefse, som ved å være tykk bryter enhver regel for hvordan lefser bør være. Men svenskene er likeglade, så lenge de bare får ha ansjos på.
Sånn alt i alt er kanskje ikke svensk mat det beste i verden. Men svenskene liker den, og det er vel det viktigste siden det er de som skal spise den. Hvis du har lyst til å lage svensk mat hjemme, finnes Wasa stort sett overalt, og en liten boks med ansjosfilet lager ikke hull i lommeboka. Lag deilige smørrgåssar og tenk på det som en fristelse. Svenskere blir du ikke.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon