|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Goa´head
Festkulturen kom ikke med trancemusikken. I mange år valfartet folk fra Europa for å delta i psykedelisk jamming og dans på stranda. En del, blant annet Goa-trancens far, Goa-Gil, fant dette etterhvert kjedelig, og begynte i stedet å loope rytmer og låtintroer. Vel, for å gjøre en lang historie minimal ble dette etterhvert til det vi i dag kjenner som Goa-trance. Første raveparty fant sted i 1984, med Goa-Gil bak deksa. Årene gikk, og stadig flere sluttet seg til leikaringen, inntil trendmagasinet I-D i 1992 erklærte at stedet og musikkstilen var sommerens mote. Heldigvis har tilstrømningen av folk lugnet litt ned siden den tid. Andelen rave-packers har også sunket betraktelig, noe som gjør forsamlingen mer variert enn tidligere. Men ravere er det, unektelig, og fantastiske raveparties.
Du spør deg kanskje om det er noen vits i å reise til Goa for å dra på parties, når man har samme type arrangementer rett rundt hjørnet. Samme type arrangement? Ikke helt. Følelsen av å danse utendørs, like ved strandkanten, sammen med tusenvis av andre, er noe ganske annet enn en lokal club-aften. Ikke minst opplevelsen av å holde på til sola står opp, og så legge seg på stranda og hvile ut.
 Drittpreik
På samme måte som at alle vet at man har fjorder i Norge, går en del av folkeopplysninga ut på at man får diarè i India. Jeg skal ikke påstå at dette er sprøyt (ordspill ikke intendert), bare legge til at dette i mindre grad er et problem i Goa. Hygienen er bedre, og velstanden i fylket gjør at man i større grad kan velge bort dårlige råvarer.
Man venner seg også til toaletter som bare er et hull i gulvet, og skjønner etterhvert også nytteverdien av å bruke vann i stedet for papir til å..., ja, du vet. En ting som slår en er det naturlige forholdet backpackere etterhvert får til sin avføring. Personlig overhørte jeg et kjærestepar be sin reisepartner avgi ekskremeringsrapport ved frokostbordet, uten at dette på noen måter var ment for å underholde eller sjokkere. En slik samtale ville vært utkastelsesgrunn på restauranter i Norge.
Goa er svært internasjonalt. Engelsk snakkes av alle, og alle skilt er skrevet på engelsk. Sistnevnte gjelder forsåvidt mesteparten av India. En skulle ikke tro det, men det er langt enklere for en utlending å ta seg fram i India enn det er i Norge.
Apropos ta seg fram, en ting som anbefales sterkt er å leie moped eller motorsykkel og utforske områdene litt utenfor sentrene. Dette koster nærmest ingenting, og gjør ferdselen adskillig enklere. Vær imidlertid forsiktig. Veiene er mange steder elendige, og du får ikke med hjelm. Jeg så selv skadene en engelsk kompis pådro seg etter litt bråkjekk ferdsel i en sving med løsgrus. Ikke pent.
Forresten er det verdt å merke seg at India produserer en av verdens feteste motorsykler - Enfield. Bli imidlertid ikke satt ut av at folk fløyter på deg. Hornet brukes for å signalisere det meste. Bak på bilene er det til og med skilt med den pussige oppfordringen "Horn please OK".
Skulle du føle deg ukomfortabel med ferdsel i trafikken der, kan du alltids ta deg en utflukt med buss. Det koster noen usle ører. Til og med når du tar det som kalles "luxury coach", men som er så langt fra luksus som man kan komme.
Les videre
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon