Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
LUKSURIØSE TONER
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
De forskjellige musikksjangeres holdning til luksus, har gjennom tidene vært like forskjellig som sjangrene selv. Sammenhengen med samfunnets økonomiske og holdningsmessige tilstand er tydelig, da musikk gjenspeiler virkeligheten mer effektivt enn mange andre kunstformer.


Med dette menes det ikke at hver enkelt artist/gruppe nødvendigvis bruker sin tid og krefter i den retning, men i helhetsbildet av den aktuelle tids musikkbransje kan man lese mye om trender og holdninger generelt i samfunnet. Luksus er i så måte et godt eksempel på en ting som enten blir varmt omfavnet, eller sterkt kritisert.

Tar vi for oss eksempelvis punkrock og disco, kommer motsetningene tydelig fram. Punkrockens umiddelbare suksess vokste jo fram blant fattig arbeiderungdom, som bent fram vasset i elendighet, hvis en skal tro punkens skildringer. Skranglete white-trash skrek ut sin frustrasjon, og motviljen var stor mot det meste. Luksus var ikke noe unntak. Samtidig som punkerne dirret etter å fortelle oss hvor jævlig livet var, kunne de heller ikke tenke seg en forbedring av tingenes tilstand. Rikdom var et tabuord, suksess var ikke ønskelig. Likevel er det ikke til å komme fra at mange punkband har solgt et betydelig antall skiver, dog uten at dette vises utad.


Helt i den andre enden av spekteret hadde man disco, den stilmessig rake motsetningen til punk både i musikk og utseende. Det ble aldri nok glitter og neon, raske biler og pene mennesker. En "vellykket" disco-freak skulle se ut som a million bucks, med store nok gullkjeder og nok paljetter til at uttrykket kunne tas bokstavelig. Musikken priste livet, dansing, musikken selv, og alt annet som var herlig. Discofolket var som jappe-hippier, de dyrket love, peace, and happiness, men kriteriene for disse tilstandene hadde forandret seg siden 60-tallet. Lykke kunne kjøpes, kjærligheten ble hypet opp på et nivå som gjorde den nærmest umulig å oppnå. Discohimmelen fortoner seg som et paradis med minibanker på hvert discokule-opplyste hjørne, og noen "vanlig" jobb var det ikke snakk om å ha.

Med så store motsetninger sier det seg selv at punkerne og discofolket ikke var de beste venner. Disco forandret seg etter hvert, og restene som var igjen fusjonerte faktisk på et tidspunkt discoens og punkens klesstil, til den skrekkelige hybriden vi husker fra åttitallet. Punk med et preg av luksus var nok til å gjøre en snøblind. Selv om dette vel er mest et spørsmål om mote, var heller ikke mentaliteten den samme. Det viser seg igjen at samfunnets tilstand spiller inn på kultur, og særlig musikk. Nedgangstidene på åttitallet var rett og slett lite disco, og stemningen svant hen.

Punken må derimot sies å ha samme mentalitet den dag i dag, ikke minst i forhold til luksus, og synes å påvirkes lite av omveltninger rundt seg. Dette kan vel forklares ved den "utenfor systemet"-holdningen punken alltid har tviholdt på, og som har gjort musikken attraktiv for så mange.

Den sjangeren som nå til dags i størst grad legger sin elsk på luksus og overflod, må være hip hop. Selvfølgelig er også hip hop segmentert i uttrykk og image, men de store og mestselgende stjernene er så absolutt pengekåte. De har pungen full, på mange måter, og ivrer etter å fortelle verden det. Det som skiller hip hop fra for eksempel disco, er at higen etter rikdom og luksus er blitt et tema i musikken. I motsetning til den spede start på blokkpartyer, hvor hensikten kun var å skape en god stemning, har dagens Kjell Inge Røkke-fremtoninger lite annet å melde enn saldoen på kontoen sin. Skryting har vel alltid hatt en plass i hip hop, men poenget er at det har tatt fullstendig av. På klassikeren "Rappers´Delight", den første hip hop-låta med en listeplassering, skrøt en av gutta i Sugarhill Gang av at han hadde farge-tv. Veien fram til dagens artister, som for eksempel Nas og Puff Daddy, er lang. Dette er samfunnets innvirkning som igjen gjør seg gjeldende. Verden flommer over av nye løsninger som skal gjøre livene våre mer komfortable, det skal være enklere å ha det bekvemt. Det som for 20-30 år siden var luksus, er i dag alle manns eie, og utenkelig å greie seg uten. Lista for hva som er luksus legges dermed høyere og høyere.

Man kan ikke nekte for at luksus har ført til mye bra musikk, selv om det er en ubestridt sannhet at folk har forskjellig smak. Kanskje har du en punk-holdning til luksus, kanskje kjører du mer disco-linja. Eller kanskje du har evnen til å glede deg over god musikk, uansett hvilken holdning eller sjanger. I så fall kan du prise deg lykkelig. Dét er skikkelig luksus.




Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish