Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Musikkbarn
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Av helt naturlige årsaker har jeg svært liten oversikt over musikk for barn, barneplater altså. Jeg hverken har barn, eller er et selv. Ikke om jeg gidder skrive om dét da. På den annen side kan jeg oppføre meg som et. Barn altså.


Da jeg var liten (dette er siste gang på lenge at jeg skal mase om oppveksten min. Lover.) hørte jeg på Torbjørn Egners samlede, eventyrkassetter hos mormor, en og annen barnesangstandardsplate og Paul Simon. Det siste var det faren min som satte på, men hørte det gjorde jeg okke som. Derimot var jeg aldri spesielt glad i selve musikken på disse barnevennlige innspillingene. I hvert fall ikke som jeg kan huske. Jeg likte historiene og eventuelt å få et komp så jeg kunne synge selv. Kanskje var det derfor jeg i ganske tidlig alder (i følge mutter, sykelig...) begynte å åpne ørene for onklers platesamlinger, Ti i skuddet og Tracks på radio. Barnemusikk slutter ganske fort å treffe deg i særlig grad.


Det ville være slett å skryte av hvordan jeg kjøpte min første syvtommer allerede før jeg kunne gå og slikt. Derfor hopper jeg over det så ingen irriterer seg over at jeg er den klysa jeg faktisk er.

Fascinasjonen over tonene fra de voksnes verden, og musikk som egentlig ble spilt for ører som var blitt noenlunde tørre bak ørene, var muligens en av grunnene til at musikkinteresse i det hele tatt begynte. Musikk har siden den gang vært noe av det viktigste, og er det fortsatt. Problemet hos en bitter (fordi han aldri fikk til å bli rockesstjernetrommis, selvsagt) musikkskribent, er derimot at man med tiden risikerer å bli både blasert og følelseskald. Jeg er ikke helt der enda, men det kan skje. Viktig å ha i bakhodet.

Kan man ikke lenger la seg rive med av en melodi som har akkurat det der, det som fremkaller frysningene på ryggen, rykninger i nakken og kreftene som gjør at du høre den igjen, med det samme - da er man definitivt i faresonen. Barnet i deg, det som gjør at du som et barn hemningsløst lar deg rive med, begynner å gråne. Kanskje er du bare blitt avstumpet, kanskje er du blitt en altfor analytisk jævel som går glipp av herligheter grunnet for høy forstå-seg-på-faktorer.

For undertegnede har det hele tiden vært viktig å ikke la seg sperre inne i genre og typer av musikk. Selvsagt var det en og annen identitetskrise som dukket opp gjennom tenårene (typ; pokker, hvordan kan jeg like både Public Enemy, Depeche Mode og Metallica samtidig!!), men de er heldigvis overvunnet. Igjen sitter en moden, ydmyk, ung mann, som elsker musikk som musikk, uansett hva musikken måtte bli kalt. En bra låt er en bra låt.

I det siste har jeg fått tre album som jeg reagerer som et barn når jeg hører.
Fra Capp Verde kommer en fantastisk kvinne ved navn Cesaria Evora. Hun slapp for litt siden albumet "São Vicente Di Longe" [Lusafrica/BMG], og er et album jeg - som et barn - gledes og fenges av i mye større grad enn jeg faktisk forstår det. Den vanligvis mer "world-orienterte" vokalisten har vært på Cuba og spilt inn, og det er ikke måte på hvor godt verdener fjernt fra oss kan føres sammen så vakkert. En vokalist av klasse, og med et backingband som spiller riktige strenger til riktig tid. Jeg danser rundt i rommet, river av meg klærne i begeistring, og tar meg selv i å oppføre meg som et lite barn.

En god historie er også noe man setter pris på, særlig hvis man ikke er spesielt gammel. "Il Canto Di Malavita - Il Musica Della Mafia" [pias/Playground] skal være musikken til en av italias hovedsakelig regjerende mafiafamilier, Calabriamafiaen 'Ndrangheta, og forbudt i Italia. Kanskje tradisjonell musikk med lang historie der, men langtfra folketonene i våre strøk. En osende blend av tango, salsa og hva annet du måtte forbinde med Middelhavsområder, med en helt egen evne til å skape bilder og tanker lite annen musikk makter. Som nettopp et barn sitter man musestille og lytter, og uten at man selv legger merke til det, sitter man på en fortauskafe i en miniatyrisk, italiensk by, halvsover på en forblåst veranda, eller løper barfot mellom vinranker. Kanskje er det blodige hendelser som skildres, men det forstår likevel ikke vi. Italiensk lo-fi har sjelden vært så flott lytting. Det spraker og skimrer, men det synges med hjertet ut gjennom brystet, og spilles med blodige neglbånd og dampende og dansende brunetter i bakgrunnen.

Plena Libre oppdaterer prangende Puerto-Ricanske rytmer på "Más Libre" [Ryko/MNW]. Ikke uten grunn refereres det ofte til denne typen musikk som fargerikt, eksotisk og karnevalsaktig - greit for meg, selv om jeg i like stor grad sendes nådesløst til klubber hvor svetten renner nedover veggene, eller hvilke som helst opptog hvor dansing uten hemninger måtte stå på menyen. Perkusjonen står til gullmedalje, blåserne blåser hull i kinnene, og vokalistene synger seg såre før de kaster seg baklengs ut i vannet, og tar ei flaske vin på styrten.

Jeg smiler som et barn, lurer på hvordan de får det til, glemmer hvem jeg er og nyter i lange drag. Måteholden fantasering har aldri skadet noen i nevneverdig grad, og denne musikken setter hodet i fullt spinn. Det er bare å kaste seg med.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish