Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
HÄRLIGT! - Ruben på Hultsfred
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Så var det endelig på tide at jeg oppdaget denne festivalen. Lavere hippiefaktor enn Roskilde, og mindre snobberi enn på Quart, og uten at det musikalske lider. Man hadde det praktfullt - plenty god musikk mellom trærne.


Lang biltur, endeløse sletter med Nord-Europas vakreste åkre, og like endeløse diskusjoner om hvorvidt vi skulle spille M.O.P. eller Turboneger-tributen på stereo’n... Det gjør likevel ikke så mye med slike bilturer (egentlig er det jo hyggelig også, dersom man reiser med så kjekke menn som Mats og Henning) når man har et par endeløse dager med musikk, mat, sol, tjejer, musikk, øl, musikk og uhemmet dansing foran seg.

Som alltid på festival kan man dog aldri få med seg alt, men følger gjør likevel noen av undertegnedes valg denne gang. Ymse var å se og høre, men selvtilitten over kvalitetsbevisstheten min booster likevel når jeg ser hvor gode valgene var.


Det første som møter oss da vi ankommer festivalområdet er gitarene til Backyard Babies, aktuelle med albumet "Making Enemies Is Good", og trykket til brystet av rockfolket enda en gang. Hvor godt det er mulig å oppleve dem live fra pressecampingen er heller tvilsomt, men fra det lille man hørte mens man slet med teltstenger og pælmet ryggsekker, har jeg ikke vanskelig for å forestille meg at det var morsomt.

Ash åpnet derimot festivalen på skikkelig vis. Man er sulten og tørst, brenner noen svenske kroner på tai-mat og en øl, og foran deg står Ash og svinger gitarer og trommestikker. Umulig å ikke la deg overvelde av for eksempel "Shining Light" i en slik situasjon, spesielt når skyene er fraværende, og lyset faktisk skinner.

Når derimot turen gikk innom Limp Bizkit (man fulgte Mats dit, skal sies, den fjortistampen), fikk man alle fordommer innfridd; de er akkurat så ille som fryktet. Vokalist og frontgjøgler Fred Durst er nødt til å ha den styggeste, mest pinglete stemmen i musikkhistorien. Han er dessuten er bedrøvelig MC - som han jo prøver seg på nå og da - han høres ikke det minste truende ut når han forsøker, og all diareen som renner ut fra munnviken hans er like banal som den rennerkjeften han har.

Etter å ha flyktet derfra var det en ren befrielse å komme til E1-scena, og hva som for anledningen ble kalt Ordkrig Soundsystem. Et utvalg av navnene fra samleren "Ordkrig" med svenske rappere som ble sluppet tidligere i år. Heli var først ut, og oppviser skills langt utover forventet utifra sporet "Heli" man har hørt på samleren. Den ble også spilt opp her, men med betydelig mer trøkk, og dermed absolutt røffere. Karl Katharsis gir oss "Thank God" fra samleren. Down South Ballers løfter teltet, Sub Fu Dogg gjør låta "Siesta" på instrumentalen til Eve’s "Who’s That Girl", og det er ikke en rumpe foran meg som ikke svinger til sidene. Paaarty shiit!

Fjärde Världen viser at de kan sakene med blant annet "Må Bra", og folk er med som aldri før. Folk kan rimene, synger med, danser, hopper og gir gutta på scena de propsa de fortjener. Forresten noen andre enn meg som har tenkt på Fjärde Världen som sveriges Gatas Parlament, rent stilmessig?

Organism 12 fra Mobbade Barn Med Automatvapen (som spilte på lørdag, men som jeg - uaaaahh - dessverre gikk glipp av), sørger for at det tar enda mer av. Ikke så rart, for mannen er en av de mest imonerende MC’s jeg har hørt fra en scene på en stund. I hvert fall fra Sverige. 12 freestyler til gullmedalje, det står i taket, jeg ler meg helt i hjel av entusiasme.

Et lite kvarter med dub-fortreffeligheter fra Göteborgs Kungliga Soundsystem ga også mersmak. Liten vits i å overse Göteborgs reaggaescene dersom det er ditt bord. De fikk det virkelig til å svinge.

Utslitt tar man turen til teltet for et par øyeblikks pusting, strekking og lesking av tørre struper. Man er stadig gira på mer snadder, tar turen for å se de engelske melankolikunstnerne Turin Brakes, men det er utsatt til dagen etter. Det er dagen etter glemt - til stor irritasjon - men pokker, kan ikke alltid ha oversikten...

Tool spiller derimot, og de spiller tight. Nærmere cd-format i fremføring hører du ytterst sjelden, men så er også det et av abrene med dem live. I hvert fall denne gangen. De serverer låter fra samtlige album, de gjør det mer enn godt, men virker nå og da vel innøvde og statisk flinke. De som måtte være dedikerte tilhengere av bandet, var nok likevel sannsynligvis i ekstase. Tool gjorde jobben grundig.

Når kvelden avsluttes med Faithless - et par reisefølgere fattigere, men tjejbekjentskap rikere - skulle man kunne være godt rusa og dermed ukritisk og mottakelig. Ikke denne skribenten, nei.
Faithless kjører livetrommer og det hele, men blir dratt ned i det slitte gresset vi desperat forsøker å danse på ved at ansiktet deres, Maxi Jazz, er fullstendig uengasjert. I det minste på låtene fra tidligere dager. Han våkner litt til på låtene fra deres nye "Outrospective", men det holder ikke mål klokka 2 på natten, ingen har hørt plata, og låtene de har valgt er altfor, altfor downtempo.
Torsdagen er over, man roter seg frem til teltet, og søvn er et faktum etter tre minutter.

Opp og hoppe, en tur til nabobyen for tømming og forsterkninger, og man har med ett misset Jello Biafras spoken word-show grunnet elendig timing. Man får derimot høre han seinere på kvelden...

I det man igjen ankommer festivalområdet er emocore-heltene Fireside allerede startet. Enorme mengder junkfood fra dagen før presser unådig, og valgmuligheter er ikke-eksisterende; det ut. Man nyter da tonene fra Fireside fra dokøen, og det låter i hvert fallbra derfra . De spiller til og med noen covers, og enda hyggeligere under den steikende sola er at de spiller flere låter fra "Uomini D’Onore". Avsluttet gjorde de samtidig som jeg gjorde det, så dessverre gikk den opplevelsen på flere måter rett i dass (sic?).

Slikt tar på, så teltet kaller igjen for mat- og drikkeforsyninger. Ut på tur etter et kvarter, og det var et av de lureste trekkene gjennom hele helga. De svenske rapperne Autobots står på scenen, og de gjør det grundig. Både Formula One og Nephelim er mer enn habile MC’s, og de skaper realt liv og røre. Instrumentalene deres er dessuten fenomenale, men de taper seg litt på en liten freestyle-session, hvor de ikke imponerer spesielt.

Etter et lite sett med dem er det battle-tid. Og hva kan man si annet enn imponerende. Flere av navnene fra Ordkrig-akten dagen før trår til. Formula one hoster, Organism 12 tar - i det minste i følge meg - tronen for dagen. Imponerende, fengende og morsomt - man står hele tiden med ørene på stilk for å få med seg hver vending og utfordring, samtidig som man gynger og gir folk den applausen de fortjener. Et av festivalens høydepunkt. Følg med på Blå torsdag 21. juni for "Straight Spittin’ 2001", hvor noen av våre norske rappere skal kjempe om battle-tronen. Blir det i nærheten like fett, blir det storfest.

Providence-rapperen Sage Francis tar umiddelbart over scenen etter dette. Han starter med et par poesi/spoken word-acts, men tar den etter hvert helt ut, og spruter rim ut fra det store skjegget. Stilen hans er upåklagelig særegen, men kan til en viss grad sammenlignes med Blackalicious’ strabaser. Han imper med freestyle, han human beat-boxer til gull, og gjør seg til og med flid med scratching på platespillerne.
Etter en stund begynner han derimot å bli litt vel intens, og jeg tusler mot en fruktig importøl på slutten av settet. Flere timer er avlagt ved den scenen nå, og det er på tide med ettermiddagssol i trynet og en egenlaget sandwich mens Feven rapper på andre siden av gjerdet.
Livet er med ett på en liten, skinnende topp.

Hører blant annet at hun gjør "Bränn BH’n" og "Dom tio Budorden". Alt ser til å være vel.

Og dagen skulle by på mer flott, om enn av en litt annen karakter. Den 22-årige singer/songwriter-sensasjonen Ed Harcourt spiller på Stora Dans-scenen. Piano, kontrabass, trompet og Ed’s karakteristiske tekster og desperatelegante stemme fyller rommet foran scenen. En melodica blir dratt frem, bytter litt mer instrumenter, slenger fra seg et par morsomme fraser, og spiller, synger, synger, synger... Smellvakre "She Fell Into My Arms", fagre "Who’s Gonna Watch Your Soul Tonight" (tror jeg den het), og den litt mer up-tempo, men flotte "Apple Of My Eye". Noen doser Tom Wats, litt Randy Newman, og mest av alt, seg selv. Vi kommer garantert til å høre dette navnet fremover, og det er vel fortjent. Sjekk ut hans forrige minialbum "Maplewood", eller albumet som skal komme i løpet av sommeren.

Så var tiden kommet. Ventetiden hadde vært bortimot ti år, men nå var tiden inne for J Mascis - den eneste mannen ved siden av Thorston Moore jeg virkelig har vært besatt av gitarene til. Sammen med to-mannsbackingbandet The Fog tråkkes det i gang med et volum langt over det helsemessig smarte, men ikke mindre fantastisk. Han bommer litt på pedalene i starten, men får kontrollen etter hvert, synger noe surt, men det har han for så vidt alltid gjort. "Just Like Heaven", "Wasted", Little Furry Things", "The Wagon", "Freak Scene" - umulig å ikke la seg overvelde av slik superrock, både av nostalgi- og øyeblikksgrunner. Når de attpåtil avslutter med å få Jello Biafra på scenen som vokalist på Stogees-klassikeren "No Fun" er det bare å bøye seg i støvet. Once in a lifetime surret som et fornøyd mantra i bakhodet i flere dager etterpå. Lykkelig nå.

Resten av festivalen passerte etter det betydelig mer triviell. I Am A Kloot var riktig fornøyelig, og også gledelig ettersom jeg kom for seint til å høre dem i Oslo et par måneder tidligere.
Hellacopters var Mats store mål for dagen, og var dertil helt i hundre med drinken på innerlomma. Kizz snakker han derimot aldri om...
Som alltid var Hellacopters også et forrykende live rockeband, men som ellers med altfor få virkelig bra låter. Svenskene ser likevel ut til å svelge villig unna. Moro er det jo. På en måte.

I de sene nattestimer ble man smektet av Loosegoats
flotte countrypop, men de var til tider litt for seige for mitt vedkommende akkurat da. Fetere var det egentlig å høre Queens of the Stone Age gjøre "Feelgood Hit of the Summer", litt som man følte seg akkurat da.

Så var det over. Man fikk aldri hørt Kent eller Looptroop av forskjellige grunner. Av andre grunner igjen la vi veien hjemover på lørdags formiddag, og gikk dermed glipp av Zero 7, Phoenix, The Skatalites, Latin Kings, Iggy Pop, Breakestra, Fattaru, Hives, Weezer og The Haunted. Blant annet. jeg biter meg selv hardt i leppa som straff fortsatt, og forstår egentlig ikke hva som gikk av meg, og hvorfor det ble slik. Gjort er likevel gjort, flott var likevel flott, og fornøyd var man.
Hultsfred er uten tvil hovedprio om et år - maken til flott plass ser du sjelden - og da holder jeg hele veien. Man vil da ha det mest mulig härligt?!

*Henning på Hultsfred
*Mats på Hultsfred
*Anders på Hultsfred


Les også
- Doktor Kosmos - Reportage!
- Organism 12 - Bakom kulisserna
- Looptroop/MBMA


Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish