|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Ruben på Roskilde - dag 3
 [lørdag, 30. juni] Dette er så absolutt den dagen man begynner å kjenne hvordan en festival faktisk kan tære litt på deg, og dermed gjøre deg hakket mindre ivrig enn i starten. God musikk fikk man likevel med seg.
Etter en kjapp tur til København rakk man akkurat Morgan Heritage på den grønne scenen. Også dem et sterkt reggae-navn, og viste det også ganske godt. Det svinger som seg hør og bør med oppegående reggae. Vokalistene er fantastiske, og betraktelig nærmere soul enn det for eksempel Burning Spear var dagen før. Bandet er dessuten mer enn habilt, og pakken som blir presentert er svært balsamerende lytting. Soulig roots-reggae er akkurat den medisinen man trenger for å starte denne dagen. Medisinen virker som den skal.
Og for noen sangere da mann (igjen)!
Etter omkring en halvtime ser man seg nødt til å sjekke ut hvordan Tungtvann holder huset i det hvite teltet. På vei dit får man også med seg et par låter av de glimrende grumgitarCaliforniapopperne Grandaddy på Gul.
Et typisk festivalscenario akkurat nå; hvilke konserter man skal prioritere når det er opptil flere man ønsker å se samtidig... På velkjent vis ender man opp med å få smuler fra flere.
Når undertegnede ankommer Tungtvann står stemningen helt i taket. Man blir fortalt at de allerede har dratt inn elementer fra Busta Oftes "Kjemikalia", og man får servert blant andre "Fire Elementa", "Ubudne Gjesta" og "96%" på et fartsfylt, svingende, bangin’ sølvfat. Et upåklagelig sett, og noe av det feteste jeg har hørt fra dem på en stund. Virkelig i siget denne dagen, og deres nye backup’er Raggabalder var dessuten kommet rimelig godt inn i flyten sammen med Jørg-1 og Poppa.
Man rekker så akkurat å få med seg ekstranummerne til Grandaddy, og skal man dømme etter dem, virker også det som en konsert man kanskje burde fått med seg. Så kompakt, så lekent, så stødig, så vakkert.
 Feven overtar teltet etter Tungtvann sammen med sine tre sidekicks i GFX, og showet er nesten like mye deres som Fevens. Når de er tighte og samkjørte er det en fordel som gir musikken mer kjøtt, men hver gang de kjater i munnen på hverandre, burde de heller holdt seg backstage. "Hela Vägen Ut", "Bränn BH’n", "GFX" og "Tio Budorden" får vi i hvert fall - litt både og, men i stor grad et stødig hip hop-sett.
Noe blekner det derimot når man kommer til Grøn Scene og ser hvilken liv og røre det er der. For det første er det veldig mange flere mennesker enn det er plass til i teltet, og Manu Chao som står på scenen har tydeligvis evnen til å bevege hvilken folkemasse det skulle være. Fra øredøvende brazil, til rock’n’roll-latin dedikert mariuanha, reggae, cuban, punk, funk, ska - han er sammen med det eksplosive orkestert sitt innom hvilken retning du skulle ønske. Plusset er at det hele tiden er han som styrer showet, og også farger musikken slik at det ikke låter for sprikete eller oppløst.
Bob Dylan har opp gjennom skapt mye magi for mange. I går fremsto han som ved flere andre anledninger de siste årene, som enda en gammel mann, for gamle menn.
Noe annet var det med Zero 7, duoen bak et av årets flotteste album, "Simple Things". I livesammenhengen var de selvsagt flere, og i livesammenheng var det heller ikke noe å si på kvaliteten. Tangenter blir endevendt i jazzens navn spesielt på instrumentalene, mens de andre blir intenst, sjelfylt og drivende bundet sammen av sterke vokalister. Dessverre var det noe lydproblemer den første halvtimen, men heldigvis ikke nok til å ruinere et nytt tilsnitt av høydepunkt. Får håpe det blir 100% når de spiller på Quarten til uka.
 Så kom regnet. I litervis. Men det gjorde Basement Jaxx også. Allerede som andre nummer kommer "Romeo", og du vil sjelden høre like spontan, rask og uoppfordert allsang som på den. Så låter det osgå flott. "Get Me Off", "Where’s My Head At", "Jus 1 Kiss", "Rendez Vous", og spesielt "Mongoloid", var akkurat slik man hadde ønsket dem. Duoen har som før med seg dansere og forskjellige vokalister på scenen, og i den grad man fortsatt kan omtale konserter som et fyrverkeri lenger, er det akkuart det Basement Jaxx fremstår som. Kanskje var det noen elementer vi hadde vært bedre foruten, som rotete congas og en og annen vokalutsklidning, men det er nok i så fall pirk. Vi danset, vi lo, vi hoppet og sang, løp ut i regnet for å bli søkkvåte, og sovnet umiddelbart med hodet i ytterteltet og føttene i øret til en kollega.
*Ruben på Roskilde - dag 1
*Ruben på Rosklide- dag 2
*Katja på Roskilde - dag 2
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon