Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Øyafestivalen, lørdag 10. August
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Solen dukket heldigvis opp på festivalens andre dag, parallelt med enda flere mennesker. De fikk en fantastisk dag med et program spekket av musikalske oppturer. Øyafestivalen ble med ett akkurat så glimrende som håpet.


Whopper åpnet dagen, etterfulgt av Frank Znort Quartet, og deretter Seven(bildet over). Sistnevnte etter sigende mer sammenkoblet, presise og fengende enn noen gang. Det hviskes om et av norges beste liveband faktisk. Rockerne Cadillac fulgte deretter opp med et forrykende show som blant annet resulterte i gitarbrenning og besøk fra Backstreet Girls. I følge noen den egentlige åpningen av festivalen.

Så var det Jr Ewing, endelig tilbake på en norsk scene etter en grundig Europa-turne. Det kunne man høre, for et tightere hardcore-band skal du lete lenge etter akkurat nå. Turnèen har tydelig gjort sitt for samspillet, og det var da heller ikke noe som manglet på showet. De hadde all den energien, drivet og trøkket som har vært litt til og fra tidligere, og selv om vokalist Andreas Tylden fortsatt synger like mye ved siden av mikrofonen som i den, var det bortimot et strøkent sett man fikk oppleve.


Noe annet var det med Vibeke Saugestad som i følge annonseringen skulle ha med seg Brainpool som backingband. To av de svenske powerpopperne var riktignok med, men ikke i noen nevneverdig grad. Det var ikke mer Brainpool over det man hørte enn det var Yum Yums fordi Morten Henriksen var på scenen. Flere av låtene til Saugestad er riktig fine, men når høydepunktet for konserten blir Primitives-coveren ¿Crash", vitner vel det om at det må rausere refrengkrutt til for at solo-karrieren virkelig skal skyte fart.

Før og etter dette holdt pionerene Palace Of Pleasure og Perculator (bildet) kosestund på den andre enden av festivalplassen. Perculator er som alltid et hyggelig møte, og skapte skikkelig chill-hygge ved strandkanten. Palace Of Pleasure var dessuten også tydelig påvirket av solstrålene fra andre siden av byen - de gjør sjelden et dårlig sett, selv om det kan føles som om det går noe på rutinen til tider - og endte konserten med at Tøyen-musikant Hr Popquiz entret scenen og knuste flasker i hodet på samtlige POP¿ere.

Mobbade Barn Med Automatvapen tok så endelig over scenen på sjøsida. Svenske rappere med festivalens beste navn, og dessuten den glimrende freestylerapperen Organsim 12 i front sammen med Pst og Leo. Det var en del som hadde sett frem til dette, men det spørs om det ikke var mange som gikk derfra med en todelt følelse. Mye av grunnen er opplagt fordi gruppa virkelig har blitt hauset kraftig, men dette er ikke hip hop som nødvendigvis har den aller største verdien for folk som ikke allerede har hjertet i denne musikken. I hvert fall ikke når det de har å si ikke kommer bedre frem enn det gjorde i Middelalderparken. De er gode og dessuten underholdende, og med så pass feite beats og instrumentaler, er de på sitt beste fremragende. Flyten til de tre er dessuten nærmest upåklagelig. Det som skuffet mest og de fleste, var nok heller at de ga seg altfor fort. Man ville gjerne ha mer, men må nok vente på det til neste gang.

Med mindre man fikk med seg Organism 12 og norske Definites battle i ¿hip hop-teltet" midt på plassen. Begge hadde punchlines og godflyt som resulterte i en knapp seier for Organism, men uansett en underholdende, imponerende og fengende stund for oss som hørte på. Begge kan åpenbart enda bedre enn hva de bød på her, men artig var det virkelig lell.

På den tiden begynte kvelden så smått å innta lørdagen, fortsatt uten at noen hadde tatt i bruk medbragte, pessimistiske paraplyer. Slik fortsatte det heldigvis.

Undertegnede gikk glipp av noen låter fra Blonde Redhead på grunn av battlen som fant sted midt under deres konsert, men likevel; denne trioen var uten tvil et av festivalens høydepunkt. Har man et snev av sansen for krakilske gitarer, overraskende arrangement og gode melodier, var dette en virkelig lykkestund. Flere tanker gikk nok i banene til Sonic Youth og kanskje Fugazi (Guy Picciotto fra sistnevnte har forresten produserte BRs siste album), men Blonde Redhead har i høyeste grad egne bein å stå på. De paralyserte publikum med suggererende lydkakofonier som plutselig gikk over til jazzete trommepisking, før behagelige vokallinjer forsiktig strøk over ørene. Få for all del dem tilbake igjen snart, og sørg for alt i verden å anskaffe musikken deres på plate.

Nevnes bør også at Sean O¿Hagan skal ha holdt en riktig trivelig vise-pop-psykedelia-stund kun kompet av sin egen gitar og orgel, at svenske Backyard Babies rocket så det knøt seg i fletta, og at Faze Action spilte opp til dans med sin superfengende blanding av house, jazz og bossanova. Sistnevnte noe av det beste som har vært på en norsk scene i følge en jeg stoler på. Synd at man ikke kan få med seg alt på en helg som dette...

Avslutningsvis for både dagen og festivalen var det (for mange overraskende) Cato Salsa Experience som stod for finalen. Helga skulle vise seg å få et bombastisk og strøkent punktum satt av de sjarmerende gladrockerne. Det låt tight, de har veldig mange virkelige knallåter, og dessuten et publikumstekke mange andre ikke er i nærheten av. De fikk også til koblingen mellom groove og bombastisk rockenergi på fantastisk vis, og kunne knapt sendt festivalpublikummerne særlig mer fornøyd til nærmeste bar.

Etter hva man har blitt fortalt gikk festivalen i overskudd, festivaldirigent Claes Olson takket publikum (hadde han gråten i halsen? Det hadde han i så fall grunn til.) for å være verdens beste, og det skulle heller ikke være noen annen grunn enn det bedrøvelige regnet til at folk ikke følte de fikk valuta for pengene. Slikt sett kan man sannsynligvis se frem til en minst like god festival til neste år, og - som det så treffende heter - man gleder seg allerede. All respekt og takk til arrangørene for i år, og lykke til med planleggingen.


Les også
- Organism 12 - Bakom kulisserna


Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish