|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mats topp ti
 Tja, hvordan bestemmer man egentlig hvilke ti plater som skal nå opp og hvilke som ikke skal det, ting som hørets jævla kult ut i april er kanskje kjedelig nå og ting som er bra nå er muligens noe jeg aldri kommer til å høre igjen når året er omme, men en slags liste ble det nå.
Jeg har valgt å ta platene delvis kronologisk, biografisk kronologisk i det minste, etter når jeg ble obs på plata, bandet og lytteopplevelsen.
Årets første ordentlig positive lytteopplevelse ble Bjølsen Hospital. Klovner I Kamp greide endelig å overbevise selv meg om at norsk rap generelt, og Tåsen-duoen spesielt, har noe å melde. De gjennomførte forøvrig en rekke glimrende konserter i år, deriblant release på Rockefeller og en tidlig ettermiddag på Quarten. De gjorde det med stil og suverenitet. Fuck Tungtvann.
Neste overraskelse kom fra Australia og bar tittelen Black The Sun. Bak utgivelsen sto den stutt-tjukke koselige unge mannen Alex Lloyd. Dette er antageligvis årets mest oversette plate. Melankolsk og sart, men likevel tøff i trynet og ganske rocka.
Backyard Babies har som intensjon å få sex og drugs tilbake til rocken. Et verdig eksperiment for så vidt, og Making Enemies Is Good er ene beintøff rockeskive av den helt gode, gamle sorten. Heia Sverige, som det heter.
Det drøyde litt lenger før mine ører igjen skulle få meske seg med det fineste og beste av det nyeste. Jeg vet noen blir litt skuffet over at jeg med det velger å overse utgivelser av Radiohead og Manic Street Preachers, men selv fikk jeg ikke ordentlig musikalsk tenning før Origin of Symmetry dukket opp i juni. Kritikerroste, og -utskjelte, Muse sto bak plata, og det er stykke fantastisk deilig arbeid. Gode, såre og uhyre vakre poparrangementer.
Sommeren kom imidlertid med The Strokes. Is This It var akkurat så fantastisk kul som NME og resten av britisk musikkpresse hadde varslet, og den kritikerroste førstesingelen var ikke en gang blant de absolutt beste sangene. God-rock av ypperste klasse helt enkelt.
Fantomas kom i det sommeren var i ferd med å forsvinne. Director's Cut er Pattons hyllest av skrekkfilmsjangeren som han har vært en stor fan av i all tid. Her covrer gutta filmmusikk på en måte som gir den nye dimensjoner, og skillet mellom audiell og visuell skrekk blir så godt som totalt utvisket.
Så kom New Order og Get Ready. Perfekt overgang fra sommer til høst. Dette er det New Orders beste plate (og eneste) på nesten ti år (egentlig åtte) og de gamle er og blir gode.
Høsten har vært upåklagelig. Etter The Strokes kom en rekke band, svenske og amerikanske, og fylte opp retro-rock-sjangeren slik at vi fikk noe som liknet en bølge, og andre gode gamle fortsatte å overbevis. Super Furry Animals for eksemepel. Deres Rings Around The World er deres beste plate.
På den behagelige og rolige fronten, musikk for romantiske kvelder med elskov i tanken og fin vin i glassene, kom Nathaniel Merryweather med Presents Lovage: Music to Make Love to Your Old Lady By Dan the Automator har med seg gode venner, hovedsaklig Mike Patton og Jennifer Charles, og resultatet er vanvittig bra. Og det fungerer. Bare spør kjæresten min.
 Men vinneren folkens, vinneren og den eneste jeg har greid å kunne differensiere fra resten, det er Tomahawk. Deres selvtitulerte album fra i år er rockens virkelige redning. En plate som er så tung, tøff og vanvittig deilig for ørene at alt annet blekner. Tekster som får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg og en rytmeseksjon som likevel lar varmen strømme gjennom kroppen. Symbiosen av Mr Bungle, Faith No More, Helmet, Jesus Lizard og The Melvins. Rock'n Roll, goddammit. Putt denne plata under hvert et juletre i år og jeg kan garantere en bedre verden.
Kommentarer fra brukere
| Bannan |
14/04/2002 - 22:05 |
MUSE er bare BEST... Egentlig ikke mange som har hørt om de, og det er en skam. Fydda |
|
| andre von drei |
25/01/2002 - 15:28 |
Joa, bedre enn tungtvann, men det er bare fordi de er fra oslo. Men SÆRRIØST, mats, du hakke helt snøring. |
|
| Mats |
18/12/2001 - 11:26 |
Bjørnar, eh, ja. Maldoror kom ikke med. (Men den kom kanskje i fjor...)
Lars, Klovner var blant årets største overraskelser for mitt vedkommende, og gjorde seg fortjent til en plass blant de ti. Husk at de ikke har en samlet hovedstadspresse, et enormt plateselskap og en hel landsdel i ryggen (sånn som enkelte andre rappere).
Glenn-Egil, Backyard Babies har laget årets heavyplate. En hyllest til alt som rock handler om. Manics er ikke med på lista, jeg bare har nevnt at de kom med plate. |
|
| LArsBekheiM |
17/12/2001 - 17:18 |
Klovner i....eh..KLOVNER I KAMP???????!!!!!!!! What da fuck?! Serriøst, skjerpings asss dettea går ikke! |
|
| Radiohead |
17/12/2001 - 13:35 |
|
| Bjørnar |
17/12/2001 - 13:12 |
Kun av ren nyfikenhet Mats, har Mike Patton laget noe i år som ikke kom med på din liste? |
|
| Glenn-Egil |
17/12/2001 - 12:33 |
Klovner blant aårets ti beste? Halloooooooooo!! Da har ikke han som har skrevet her hørt mye rap i år. Og Backyard Babies og manic street Preachers? Hallooooooooooooooo!!!!!!!!!! |
|
| Finn-Eirik |
17/12/2001 - 12:29 |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon