Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
PROPAGANDA.NET GOES TO BIFF - DEL 1
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Avtroppende Publisher Espen har siden lørdag befunnet seg i eksil i Bergen, for å dekke den aller første årgang av Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF). I løpet av uken kommer han til å sende sporadiske rapporter om festival-livet for å dekke diett- og hotellregningene sine¿ Av Espen Svenningsen Rambøl


Jepp, Propaganda er der det skjer så lenge det ikke koster noe, men filmfestivaler er et godt unntak. Undertegnede var tidligere i år i Cannes, mens redaktør Mats og ¿Skyggen¿ terroriserte norske kjendiser under filmfestivalen i Haugesund (se Propaganda 4/2000!) Siden Mats & co var for opptatte med å bli arrestert til å se film i Haugesund, bestemte jeg meg for å faktisk se en del filmer denne gangen ¿ en plan som denne helgen ble sabotert av at ¿BIFF¿ arrangsjerer daglige fester, med gratis inngang for pressefolk¿

Bergensere liker å skryte uhemmet av det meste, og er derfor ekstra stolte av at Bergen i år har fått status som Europeisk kulturby ¿ med en flunkende ny, internasjonal filmfestival. I likhet med Haugesund er BIFF mest en unnskyldning for at filmfolk og presse kan være fulle en uke i strekk, men det er jo en ganske god unnskyldning. Filmprogrammet er rimelig bra, og byr på en bred samling av sær filmkunst fra fjerne strøk, severdige indie-filmer og amerikanske kinofilmer.


Weekend roundup:
Jeg ankommer Bergen (for første gangen i livet, faktisk) en mørk og regnfull natt, etter en alt for lang togtur i en alt for liten kupé med røykeforbud. Etter en kort frokost med en pike jeg er hemmelig forelsket i, klarer jeg å tigge til meg et fint pressekort og invitasjoner til ukens fester. Den store nedturen er fraværet av internasjonale gjester. Filmfestivaler er vanligvis et bra sted å intervjue filmfolk, men BIFF har en usedvanlig tynn gjesteliste bestående av en håndfull ukjente nordmenn. Jeg avtaler intervjuer med folkene bak den norske lavbudsjett-skrekkisen ¿22¿. Noe som betyr at jeg må opp i gryningen for å se den helvetes filmen, også. Men man er jo på jobb, selv om det er helg¿

Etter er natt på byen med to tegneserieskapere og en velkjent terrorist med hodeskade (ikke spør!), får jeg med meg et dusin av Grevens Eple cider, en konsert med bandet Boy ¿ og en stappfull sportspub som skriker Brannsangen på full guffe. Noen timer senere sitter jeg i en kinosal og ser noe som må være festivalens dårligste film; ¿22¿¿

¿22¿ er tidenes første norske slasher-film, laget av Pål Aam og Eystein Hanssen; to unge menn i 30-årene med et videokamera, 100 000 kroner og en drøm om å lage noe al.a. Scream og I Know What You Did Last Summer. De har fått mye oppmerksomhet i media det siste året (mye fordi den vakre Susan Badr-kahn spiller en av hovedrollene i filmen) ¿ men dette er dessverre skrale greier. Som en ivrig skrekkfilm-fan ville jeg virkelig like ¿22¿. Ikke noe hadde gledet meg mer enn å kunne si at ¿Jøssda, det er mulig å lage skikkelig gørrete horror-filmer i Norge, også!¿ - men etter å ha sett denne filmen synes jeg direkte synd på Pål og Eystein. Jeg gruer meg til den dagen filmen får offisiell kinopremiere i Oslo, og ender opp med å bli buet ut av en hel kinosal stappfull av hånlige skrekkfilm-fans. Det gjør meg vondt å si det, men ¿22¿ er en skikkelig kalkun!

En seriemorder herjer i Oslo, og dreper den 22. i hver måned (hvorfor blir aldri forklart). Etter et mislykket forsøk på å drepe en ung, pakistansk pike bruker han resten av filmen på å kverke vennene hennes. Og det er handlingen. De første minuttene lover godt; en nydelig, naken pike som viser de velformede brystene sine på vei inn i dusjen. Dette er en direkte gripende scene, og stor filmkunst ¿ men så blir hun drept av en party-poop med saks, og ¿22¿ viser seg å være en amatørfilm av laveste klasse. Pål og Eystein har tydeligvis spolt seg igjennom en hel bråte slasher-filmer, bestemt seg for hvilke bilder som ser coole ut ¿ og har så forsøkt å kladde ned et manus rundt scenene de vil plagiere. Uten kjennskap til være seg sjangeren eller regi. Med unntak av Susan Badr-kahn er skuespillet spektakulært pinlig, dialogen er på Aune Sand-nivå ¿ og manuset er så elendig at man skulle tro et par 11-åringer hadde skrevet det i fritimen. Den tekniske kvaliteten er også usedvanlig amatørmessig, med ustødig kamera, dårlige klipp og en rekke scriptfeil (men siden dette var en tidlig visning får vi håpe at de får sjansen til å rette opp en del tekniske feil før den offisielle premieren i februar). Ganske rart, med tanke på at regissørene har lang erfaring fra NRK og TV2. Som en studentfilm laget av noen tenåringer i løpet av en helg eller to kunne dette ha vært en bra start, men ¿22¿ er laget av voksne folk som burde visst bedre enn å markedsføre dette som en ordentlig spillefilm. Nedtur.

Trist til sinns tusler jeg ut i solskinnet, og gruer meg til å intervjue regissør Eystein Hanssen ¿ som heldigvis har koblet ut mobilen sin, og (muligens påvirket av den labre stemningen under visningen, eller kanskje han bare er utslitt etter gårsdagens filmparty på Sardinen) er plent umulig å få tak i. Så i stedet ser jeg et par forglemmelige filmer, og drar på en fancy pressemiddag i regi av Bergen Kino. Ganske hyggelig, helt til bl.a. Pål Bang-Hansen bestemmer seg for å holde tale¿ Senere på natten blir jeg for øvrig skjelt ut av en full og rasende kinosjef fordi jeg dukket opp uten invitasjon til middagen ¿ noe som definitivt var helgens høydepunkt. Han lot seg raskt blidgjøre av at FilmMagasinet-redaktør Geir skjenket ham enda fullere, og en halv time senere forsøkte kinosjefen uten synlig hell å sjarmere en beklemt Susan Badr-Kahn¿ Hadde filmen hennes vært litt bedre ville jeg kanskje ha forsøkt å redde henne.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish