Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Nesegrus beundring: Nr. 1 Mike Patton
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Vi vil i denne spalten presentere personer som har betydd noe for våre valg, vår utvikling og vår oppdragelse. Første person ut er Mike Patton, som gjorde at undertegnede endelig skjønte forskjellen på god og middelmådig musikk.


Jeg husker det omtrent som om det var i går. Vi hadde akkurat fått MTV, dette var i de gode gamle dager når MTV betydde noe, og jeg satt og gjorde lekser foran TV-en mens jeg spiste middag og pratet i telefonen. Plutselig greide jeg ikke lenger å holde konsentrasjonen på fire steder samtidig, og jeg slapp distre telefonrøret og ¿eldre historie¿-bøkene på gulvet mens jeg skjøv en tallerken med spaghetti fra meg på stuebordet.

Hva slags galskap var dette? På MTV hoppet en fyr omkring som om det var det man gjorde, mens han mer skrek truende enn sang; ¿It¿s it! What is it? It¿s it!¿. Faith No More ¿Epic¿ fra The Real Thing. Det var et unikt øyeblikk i unge herr Ulshagens musikkoppdragelse. Jeg kunne endelig legge fra meg Alice Cooper-skivene, pakke ned TNT-plakatene og donere bort Kiss-t-skjorta mi til lillebror.


Et livslangt forhold til Faith No More og deres eminente vokalist Mike Patton hadde begynt. Noen dager senere kunne en kamerat av meg fortelle at de allerede hadde turnert Europa, og de hadde for lengst spilt på Rockefeller foran et knippe interesserte.

Da jeg i tillegg ikke greide å komme meg til den påfølgende Roskilde-festival noen måneder senere, tvilte jeg faktisk på om jeg noen gang skulle få se Faith No More live. I stedet ble jeg fanatisk i forhold til bandet.

Jeg kjøpte demotapes, bootleg-videoer og piratopptak på cd. Jeg tok opp et hvert intervju de gjorde på video og fikk nærmest et forhold, på grensen av homofili, til vokalist Mike Patton. Mannen som var alt jeg ønsket å være, aller mest kanskje fordi alt han gjorde fikk jeg lyst til å gjenta.

Dette er mannen som ganske rettmessig plutselig sa til en intervjuer på MTV at ¿well, you¿re just a dumb blonde¿, som satte en flaske med piss blant drikkevannet til Axl Rose i Guns¿n¿Roses da de varmet opp for dem i Praha, som skrøt av å ha bæsjet i en hårføner på et hotell han bodde på for å ¿imagine how the next guys gonna get hot shit all over his head¿. Barnslig? Ja visst. Rock¿n¿roll? I høyeste grad.

Jeg forsøkte meg som vokalist etter hvert. Det var ikke det aller mest seriøse jeg har gjort, men det var morsomt. Blant annet stilte vi i finlandshetter (et par år før Mr Bungle gjorde det samme) og vi parodierte black metal og tung rock.

Det var en morsom tid med masse konserter, og det endte til slutt med en gedigen gravøl etter vår værste konsert noensinne på Brockfestivalen i Bærum. Jeg fikk et tilbud om å synge for de da plateaktuelle Yeahlove Swans, men det ville være som om Patton skulle ha sunget duett med Robbie Williams, og jeg takket selvsagt nei. Min musikkarriere var over før den begynte.

Nå, over ti år senere, har jeg sett Mike Patton live ti ganger, seks med Faith No More, to med Mr Bungle og senest i sommer to ganger med det nye bandet hans Fantomas, jeg har en hyllemeter med cd-er han har spilt inn eller vært med på, og nesten en halvmeter med plater, og jeg er fortsatt like fordømt fan. Patton er ferdig med sine mest pubertale sprell, men han er fortsatt regnet som relativt nytenkende og eksperimentell. ¿Fortsatt like syk¿ vil vel noen si, og det er vel ikke helt feil.

Han har spilt med alt fra Sparks og Right Said Fred til John Zorn og Sepultura, og han har alltid overgått sine medvokalister på en sånn måte at det ikke kan være tvil om hvem som er verdens beste vokalist uansett sjanger. Symptomatisk har min ¿gamle¿ mor måttet innrømme at hun setter pris på det roligste han har gjort, mens min bror er fan av det mer eksperimentelle (blant annet har han gitt ut cd¿er hvor alle ¿instrumentene¿ er ulike vokallyder).

Jeg møtte ham en gang for noen år siden på Rock¿n¿rolls, en platebutikk i Oslo sentrum. Han sto og tittet på en plate med det sveitsiske rock-/synthbandet Young gods, og jeg gikk bort til ham og anbefalte ham å kjøpe den da jeg hadde den selv. Han kjøpte plata, takket meg for det, skrev en kjapp autograf og forsvant av gårde for bare fire ¿ fem timer senere å levere den beste konserten jeg har sett med dem. På Rockefeller. Ringen var på en måte sluttet.


Les også
- Tomahawk


Kommentarer fra brukere

Hmm. 13/05/2002 - 11:06

René:
Din karakterisering av Fantômas og FNM sier vel egentlig nok om din evne til å bedømme musikk. Greit nok at du ikke sjønner et plukk av musikken, men hold det for deg selv. Dine uttalelser blir bare for pubertal!

Vilde 06/05/2002 - 10:54

Kjempemorsomt at dette gjelder flere enn meg!! Jeg er bare helt solgt, og i disse dager hører jeg MYE på Nathaniel Merriweather's LOVAGE - "Music to Make Love to your Old Lady By". Med Patton, selvfølgelig.... :o)

Bent Ole 13/02/2002 - 16:51

Jeg hater Mike Patton!!!!! Før hadde jeg interesse av å gå på og glede med til konserter med andre artister, men etter å ha vært på flere Fantomas, Mr. Bungle og Faith No More konserter har dette ført til at jeg aldri gidder å dra på en konsert som ikke er Patton-relatert. Alle andre liveoppdtredener jeg har vært på blekner som en pissdråpe fra dronning Sonja i stillehavet i forhold til hans elleville krumspring og ablegøyer samtidig med hans kvalitetsleveranser av sangene og hans innsats som om hver opptreden skulle vært den siste i hans liv.

Vi ses på Tomahawk, for meg er det obligatorisk oppmøte på minst 2-3 steder i Europa. Jeg har ikke råd, men bare må må MÅ!! I dag har de krisetelefoner for alskens problemer, men jeg har INGEN å ventilere min patton-avhengighet til..

Snakkes ;-)

Martin 16/11/2001 - 14:18

Dette er nesten som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har stor forståelse til det du har beskrevet i artikkelen ovenfor! Er det en vokalist og frontfigur jeg skal trekke frem som har betydd mest for meg, må det bli Mike Patton. Stilen hans er udiskutabelt rå og stemmen helt unik. Denne karen har jeg forsvart opp og ned gjennom utallige fester og krangler med kompiser og andre. Jeg digger Patton og alt han står for. Jeg har helle ikke gått glipp av en eneste live-opptreden han har hatt i Norge siden 92.
sjekk ut siden min: http://fw-martin.no.fastweb.no. Siden er laget i forbindelse med et musikkprosjekt(høyst inspirert av Patton)

Legg inn en melding!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish