|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Generation Decks fortsatt
"Time for livin¿"
En DJs fremste oppgave ligger i å nettopp spille plater. Og like ofte som du hører elektroniske tangenter hvor enn du vender deg, er det en platerytter i nærheten. Folk har selvfølgelig spilt innspilt musikk for hverandre siden musikk ble foreviget på bånd, men i den skalaen som er tilfelle i dag har nok aldri vært helt tilfelle. Hvor enn du måtte befinne deg i verden, er det, i hvert fall i byer med en viss størrelse, et uttall klubber og diskoteker å velge mellom i løpet av kvelden. Puber og barer likeså. Norge er ikke et veldig stort land, Oslo eller Bergen egentlig ikke store byer. Allikevel har landet rykte på seg for å ha fostret noen av de fremste aktørene innen spesielt house, og det er også trance-DJs som fyller haller til randen rundt om Europa. Landet vårt er kjent for å ligge noen år etter resten av verden på veldig mange områder, men får allikevel hederlige omtaler om klubber i hovedstaden. Slikt vitner om gode kår, et våkent publikum, og absolutt oppegående utførere. Såvel helg som hvilken som helst hverdag kan du høre stort sett hva slags musikk du måtte ønske, og i tillegg velge om du vil danse, drikke øl, spise middag eller lese aviser mens du gjør det. Da sprer ordet seg, og det heldige med situasjonen er ikke at alle hviler på sine kredible laurbær, men fortsetter å utvide mulighetene. Mer å velge i fører forhåpentligvis til høyere kvalitet, og vi kan velte oss i vellyd og gode atmosfærer. Ikke viktig for å få godt rykte utenlands, men fordi vi liker å ha det så godt som mulig der vi er.
 "The fabulous ones"
Spør du meg, og det gjør du hvis du nå allerede sitter og leser dette, er den fremste av dem alle hip hop-DJen. Er det noen type musikk som virkelig skulle være vår, er rappen en av de fremste. Den ble unnfanget omtrent da vi ble født, og vi har vokst parallelt med den siden. Det er en kultur som tydelig preger flere sider av livene til de som er født etter sytti og til nå, og er, slikt den ideelt skal være, en av de tydeligste stemmene for generasjonen vår. Riktignok skapt av og for afro-amerikanere i mørke bakgater i et land langt, langt borte, men etterhvert med en så stor påvirkningskraft at den har sneket seg inn hvor enn det skulle være, på både godt og vondt. Men så var det DJen, ikke han som kun spiller rap-plater, men han som faktisk er en artist i større grad enn noen annen som bruker platespillerne som hovedsakelig formidler. Med to platespillere lagde han de første beatene, la på de første riffene og sørget for den første scratchingen. En veldreid omgang scratching, er vel så vellydende som en hvilken som helst gitarsolo. Hva meg angår står nakkehårene aldri stivere enn når jeg opplever en hip hop-DJ som spinner, vrir og vender på vinylen på rett vis. Ikke nødvendigvis benytter mer enn fragmenter av låter, men håndterer plasten som en ytterst sofistikert og rytmisk pusseskinn, og sørger for et fyrverkeri av artistisk oppvisning. Slikt får jeg tårer i øyekroken av.
 "More beats and pieces"
Foreldrene våre gikk i fistel når Jimi Hendrix brukte tenna på gitaren, vi når Kid Koala endevender platespillerne. Besteforeldrene våre hadde det finest når orkesteret spilte opp en høflig vals, du har det best når DJen spinner i gang Underworld. Alle ting har flere sider, all musikk har rett til å bli hørt, hva enn det skulle være. Rocken er ikke helt død, men kan risikere å bli kvalt av hip hop. Trancen drukner snart i sin egen svette, og høyst levende 2 Step, risikerer sannsynligvis med tiden å bli kvalt i sitt eget spy. Nyt derfor mens gode ting varer. Fremtiden er kanskje digital, men du skal sannelig ikke være for sikker. At den derimot formidles av en musikkanarkistisk vinyljunky, tror jeg nesten jeg kan love.
-Generasjonsanalysert på typisk-for-vår-generasjon-vis av Ruben Gran.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon