|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
St GerNAM!
(Cosmopolite, 15. feb)
 Den franske neojazzkomboen St Germain vet å både tale flere språk, og dessuten få hver kropp i en tettpakket konsertsal til å røre på seg. Dyktige musikere som har gjort improvisasjonsleksa si, og en ytterst levende leder som vet hva som skal til for å bevege klubbheads. Overveldende. 8/10
Med Ludovic Navarre i spissen, eller egentlig helt bakerst rent fysisk denne kvelden, og som kompositør og programmerer, var det mange som hadde særdeles store forventninger. St Germains siste album, ¿Tourist¿ (Blue Note), har fått hårreisende anmeldelser overalt, og regnes som et av de aller beste eksemplene på at ekte, fremragende jazz, faktisk kan kombineres med hva man gjerne henviser til som moderne rytmer.
Mange har tydeligvis også fått med seg dette, da konserten var fullstendig utsolgt, og med håpefulle køer av billettfattige utenfor lokalet i Møllergata i Oslo.
Instrumentalistene er sprudlende til stede med både humør og instrumentføring, og slikt smitter lett. Publikum hengir seg fra første strofe, og applauderer, danser og hyler for å gi musikerne ros etter hvert enkelt improvisasjonsparti. Så gjør gutta på scenen også hva de kan for å henføre. Perkusjonen sender deg til en verden der jazz, house og latin er bestevenner. Saksofonen lar deg få en smak av røykfylte klubber i New Orleans, gitaren til tåkelagte sumper, og brautende, programmert bass til svette klubber i Paris¿ underverden.
Jazz av både sløy, såvel som iherdig krakilsk, krasjer elegant og velklingende med neodub, loungetechno, house og chill. Aldri avslappet av den grunn. Bortsett fra et par brøkdeler på et par nummer, vinner scenen oppmerksomheten fullstendig. Intensiteten og dynamikken er til å bli syk av, men denne gangen på et vis som gjør at de aktuelle feberfantasiene er alldeles praktfulle.
Når de spiller ¿Rose Rouge¿ for andre gang avslutningsvis, gjør det ingenting. De kan variere, gjøre det annerledes enn på platen, og dessuten er låta så flott at den sannsynligvis ikke kan høres for mange ganger. Ikke hør på brødhuer som påstår at dette er musikk for dustehipstere på dustekafeer. Dette er musikk for folk som krever engasjement og liv, nytenkning og attpåtil velspilthet. St Germain bør du få med deg sporenstreks.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon