|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Dandy Warhols
 [Rockefeller/Oslo, 3. mars] Skal man gjøre skikkelig rock'n roll, kan man ikke holde tilbake på noe. The Dandy Warhols' konsert på Rockefeller lørdag, var en oppvisning i formfullendt rock- romantikk. 8/10
Forventningene til Portland -dandyenes opptreden var mildt sagt høye, albumet " Thirteen Tales from Urban Bohemia" har sparket godt fra seg hos publikum så vel som hos kritikerne.
Et proppfullt Rockefeller var da også elektrisk i minuttene før bandet entret scenen. Til voldsom applaus slo en ekstremt tilbakelent og distansert sjefsdandy Courtney Taylor-Taylor de første akkordene til et av "Thirteen Tales..." aller sterkeste spor, "Godless". Tempoet var skrudd betraktelig ned, som for å bekrefte sin ekstremt avslappede og coole holdning til statusen som, ja, rockestjerner.
 For det var rockestjerner i god gammel forstand vi ble servert på lørdag: de så ut som rockestjerner, oppførte seg som rockestjerner, var sexy som rockestjerner og ikke minst, de hørtes ut som rockestjerner.
Med et arsenal av tette og lekne rock- komposisjoner førte de publikum inn i en verden fyllt av spontan glede og fullkommen hengivenhet. Det føltes befriende å stå på det gyngende gulvet som under fremførelsen av superhiten fra "Coming Down" albumet, "Not if You Were the Last Junkie on Earth", var nær ved å velte de enorme monitorene som stod plassert på scenekanten.
Det er vel slik vi vil ha det på rockekonsert: hemningsløst og ikke helt ufarlig.
Første del av konserten ble viet de mer poppete låtene deres, mens de tyngre og mer utfordrende låtene ble spart til slutt. Overraskende nok, og til fleres skuffelse, var det ryddet lite rom for eksperimentering og improvisasjon, slik at bandet ikke fikk vist sitt fulle potensiale. For bare unntaksvis glimtet Taylor- Taylor til med eksepsjonelt gode vokal- improvisasjoner, og beviste at han er i stand til mer enn bare å fronte ett helstøpt bandkonsept.
 Bandets feminine alibi, Zia MacCabe, derimot, sjarmerte de fleste i senk da hun fremførte en søt liten vuggesang helt på egenhånd.
Følelsen av uforløst brunst og et sterkt ønske om å starte rockeband i timene etter konserten burde være gode nok tegn på en vellykket aften.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon