|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
PEACHES, So What! +
 Jeans Team + Don Juan Dracula [Oslo 1. april] I utgangspunktet så det merkelig ut at So What! hadde valgt å legge dette arrangementet til en søndag. Tenker man litt over det, så er det kanskje like gjerne en genistrek. De typer sjangre som respektive grupper representerer (om de i det hele tatt kan plasseres i noen sjanger), har riktignok ikke den største fan-skaren, men den er desto mer sulteforet på happenings.
Oppmøtet var derfor ikke så verst, og av enkelte publikummeres klesvalg eller ¿stil, ante man at den harde kjerne var der for å høre Peaches.
 Først ut var derimot norske Don Juan Dracula, en forholdsvis ukjent norsk duo, med sin helt særegne stil. Det meste av lydbildet var medbragt på boks (playback, for å bruke et mindre flatterende uttrykk), duoen selv sto for vokal og keyboard. Det er vanskelig å si noe om guttas prestasjoner, noen få låter med elendig lyd på So What! er et tynt grunnlag å uttale seg på. Likevel er det morsomt å plassere Don Juan¿ i kategorien "morsom", noe både musikken og spesielt tekstene bygger opp under. Det er ikke hver dag man opplever en vokalist som på litt Morrisey-aktig manér forteller at "I wanna squeeze your butt!". Som sagt, dette er ikke musikk man bedømmer etter en slik kort oppvisning, men vi hadde det gøy. Mer om Don Juan Dracula seinere en gang.
Neste band ut var tyske Jeans Team, som deler label med Peaches (Kitty-Yo). Også de har en litt sær vri på musikken sin, uten at det på noen måte er negativt ment. Publikum så i det minste ut til å være fornøyd, der tyskerne vekslet mellom rolige stemningslåter som fikk deg til å vugge, og litt mer fartsfylte ting. Det rykket i foten, og vi må nok regne med at navnet Jeans Team kommer til å dukke opp oftere i tiden fremover. Ikke oss i mot.
 Hovedattraksjonen Peaches kan virke som bandet alle andre har hørt. Det er mange som snakker om de, men heller få som kan navnet på én eller flere av skivene deres. Den lille tilhengerskaren de har her til lands er desto mer trofast, og det var nok ikke bare nysgjerrige mennesker uten kjennskap til Peaches som møtte opp på So What denne søndagen. Forventningene om ballesparkende punk-rock-pop ble oppfylt, men settet var også overraskende groovy. Det er rett og slett få som greier å få så hard og kompromissløs musikk til å bli funky, men det tør vi påstå at det var. Sleng på en ekstra karismatisk scenepersonlighet som Merill Nisker, som hun egentlig heter, og du har formelen for en god konsert.
Summen av dette blir en annerledes, men svært så hyggelig kveld med variert pling-plong rock. Likevel kunne man kanskje gitt hvert band mer spilletid, enten ved å ha ett navn mindre på plakaten, eller ved å starte tidligere.
-Jacknife Lee-album
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon