|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Hard-Ons + Goodtimes
 [So What, Oslo, 15 Mai] Jeg hadde faktisk sett fram til denne konserten en stund. Først og fremst til å se det norske bandet Goodtimes igjen, et band jeg har opplevd ved et par anledninger før. Hard-Ons hadde jeg ikke noe forhold til på forhånd, og de visste seg å gi meg en av de mest grusomme konsert-opplevelsene på veldig lenge.
Først til det gode. Goodtimes, bestående av medlemmer fra band som Lash Out, Billion Dollar Mission og Retardos, har spilt sammen i litt over 1 år nå. Bak seg har de en uutgitt demo, som jeg mang en gang har hørt på med stor fornøyelse. Musikalsk en blanding av pop/emo-band som Samian og Get Up Kids, blandet med litt rock og en god dose gammel, melodiøs hardcore. De hadde bare 5 låter å fremføre denne kvelden, grunnet lite tid og kraftige utskiftninger i medlems-rekka, så det skulle bli spennende å se.
Ser man bort fra noe lave gitarer utav PA’en, var dette absolutt et bra "comeback-show", om man kan kalle det det. Alle 5 låtene var hentet fra nevnte demo, og vokalist Arild Dahlen dro uventet til på vokal-fronten. Hans fartstid i Billion Dollar Mission ser ut til å ha kastet frukter. Med tanke på at noen av de nye medlemmene ikke hadde stått på en scene på 3-4 år, var det positivt å observere et tight og relativt sikkert band. De har selvfølgelig en del å lære om scene-ferdigheter, men det var dog vanskelig å bli inspirert av de 50 menneskene inn døra, alle stående bakerst i lokalet. Sånn går det, men jeg gleder meg til å se Goodtimes ta form og utvikle seg. Hold øynene åpne.
Så var det over til dritten. Jeg var helt åpen for hva som nå måtte komme ut av høyttalerne når Hard-Ons skulle gå på denne kvelden. Var det kjapp punk, rock n roll, eller hva skulle det være? La meg fortelle deg hva det var: Totalt meningsløs rotte-punk.
På bussen hjem kom jeg på noen av grunnene til at Hard-Ons fikk meg til å forlate lokalet, og gi meg en av mine aller verste konsert-opplevelser:
- De er fra Australia, lite bra musikk har kommet derfra (vi husker med grøss og gru Silverchair).
- De ser ut som avdanka surfere med støgge shorts og dårlige tattiser.
- De spilte så høyt som jeg aldri før har hørt på So What.
- De ga faktisk alt, og det var like horribelt.
- De lager en form for punkrock som fortjener å slenges i søppla, spys, spyttes og tråkkes på.
- De groover aldri, og det låter surt og ustemt.
- Gitaristen hadde de verste og mest meningsløse riffene jeg har hørt på lenge.
- Både gitaristen og trommisen hadde grusom vokal, den ene med en slags snøftene Korn-aktig greie på gang, den andre med en slags snakkende, hesende ekkelhet.
- De heter Hard-Ons, og har tidenes styggeste turné-poster.
- De har visstnok spilt sammen i 20 år, og det låter like begredelig.
- De fikk meg til å gå glipp av mye kvalitets-komi på en tirsdags-kveld, da jeg burde ha sittet hjemme med kaffe, røyk og noe attåt.
Så der har du det. Aldri se Hard-Ons live. Det var en grunn til at halve publikum gikk under konserten. Se Goodtimes, de har potensiale.
Takk for meg.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon