Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Norwegian Wood 2001
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
[Frognerbadet, Oslo, 9. og 10. juni] Varme popkorn, boder med masse stæsj, sukkerspinn, grillmat, pils og masse musikk. Frognerbadet var et hyggelig sted å være denne helgen.





Det var været som var den største usikkerheten i forkant av Norwgian Wood, som ble arrangert for 10. gang på rad dette året. Men hei, det ble jo riktig så bra!
Under mesteparten av lørdagen var sola på folkets side, og når den av og til forsvant, var det ikke tegn til en eneste regndråpe.

Første band ut denne dagen, var Vidar Vang, som er det første bandet uten platekontrakt som opptrer på hovedscena noensinne. Eller rettere sagt; de kunne ha vært det. Bandet skrev nemlig kontrakt med EMI forrige uke, men likevel.
Svært nervøse før konserten, men Gud så lite synlig det var da de troppet ut. Antageligvis flyter de fem karene på den selvtilliten det må gi å signere med et plateselskap av EMIs format. Batterist Kenneth Simonsen spankulerer rett ut på den store scena, setter seg bak trommestativet, og slår taktfullt, før resten av bandet, med Vidar Vang i front, fyrer løs. Gitarist og vokalist Vang, er innehaver av en praktfull, til tider dyster, stemme som står så riktig i forhold til sjangeren, som først og fremst er tradisjonell rock, sterkt inspirert av amerikansk country. Låter som "In The Shadow Of Elvis" og "Under Six Strings", og da spesielt sistnevnte, ville nok trollbundet publikum i enda større grad, dersom rammene rundt hadde vært noe mindre. Det skal bli spennende å følge dette bandet, og planen er at det blir gitt ut skive i løpet av 2002.


Svenskenes nye rockeyndling, Håkan Hellström, var nestemann ut på scenen. Akkurat som under konserten på So What! i vinter, stilte han og vennegjengen i bandet opp i matrosdresser. Med sin mildt sagt karakteristiske stemme, ble han straks en favoritt også her hjemme, etter debutskiva "Känn ingen sorg för mig Göteborg". Sprudlende, og med en vill rockeenergi, hopper Hellström rundt på scena, sitter på knærne og frir til publikum som allerede har funnet veien frem til scenekanten, og sagt "ja" for lengst. Det er tydelig at vi har lagt vår elsk på låter som "Uppsnärjd i det blå", "Ramlar" og "Känn ingen...". Hellström introduserte forøvrig sistnevnte låt med at de var langt hjemmefra, og at det jo var like greit. Fremdeles ingen varme følelser for hjembyen, med andre ord. Også den nye låta "Hundar som oss" var et hyggelig bekjentskap, og det er rett og slett befriende at gutta som korer, synger like surt som hovedmannen. Hurra for Håkan!

I anledning Bellonas 15- årsjubileum i år, opptrådde Sondre Lerche, Blod Baron og Prepple Houmb, etter at Hellström hadde rast fra seg. De som ikke er tapt bak en dør, vet for lengst hvor stort låtskrivertalent Sondre Lerche er. Den unge Bergensgutten har allerede markert seg sterkt med et par låter som jevnt snurrer på P3. Om ikke altfor lenge kommer altså debutalbumet. Ganske godt var det også med et humoristisk innslag fra OJ (Blod Baron), som villig skrøt av hvor gærne de hadde vært på hotellrommet på Vinstra. De hadde visstnok reist i en faderlig fart (75 km/t i 70-sone) etter å ha ramponert hotellrommet (Dyna lå på gulvet og søplekassa holdt på å flyte over).

Klokken hadde akkurat rundet fem, da de skotske popmakerne i Teenage Fanclub tok imot applaus fra et publikum som hadde fått tilbake pusten og roen. Og mens Blake, McGinley og Love byttet på å gjøre vokalharmoniene som har gjort dem så populære (i hvert fall her i landet) slår det meg, og antageligvis flere med meg, at jeg ønsker noe mer. Gjerne variasjon. TFC er absolutt et hyggelig band som produserer god pop, men av og til står det og stamper på stedet hvil. Deres klassiker "Grand Prix" fra 1995 har høy stjerne her hjemme, noe gutta selvfølgelig er klar over. Svært mange av låtene var også hentet derfra, selv om bandet har to utgivelser etter dette. Koselig og godt, men også litt kjedelig.

Et annet band som har fått en del kritikk for å være kjedelig, i hvert fall på scenen, er våre egne rockestjerner i Madrugada. Denne ettermiddagen var de uansett langt fra kjedelig å se på. Sivert Høyem går i gulvet (bevisst, altså) knestående eller nærmest liggende, publikum står nok en gang mannssterke framme ved scenen, og gitarist Robert Burås, hoppende frem og tilbake, gjemmer seg på sedvanlig vis bak et par sorte solbriller. Er man rockestjerne, så er man, og da er det lov.
Debutplata "Industrial Silence" solgte godt over 70.000 eks. her hjemme, mens oppfølgeren "bare" har solgt rundt 30.000 til nå, og da var det vel ingen overraskelse at vi også fikk servert gammelt materiale, i tillegg til nytt. Verdt å nevne er det også at bandet hadde god drahjelp fra Cato Salsa Experience’s egen gitarist Cato. Noe som ga en ekstra dose trøkk på deilige rockelåter.

Ulf Lundell avsluttet kvelden med sitt band, og det var overraskende mange unge som tydeligvis hadde sett frem til dette i lang tid. "Skandinavias egen Bruce Springsteen" rocket som om han ikke var en dag over tjuefem, eller forsøkte i hvert fall. "Bare dritt. Han spilte jo ingen av de bra sangene", sa en venn av meg da han kom tuslende opp bakken, og på vei hjem. Uansett så det ut som en god del hundre mennesker ikke var enig, og koste seg med den gamle rockeren, som insisterte på å spille sist, for å spille så lenge han selv ville. Litt for lenge, etter min smak, men da han dro i gang den gamle klassikeren "Kär och galen", smilte jeg bredt, jeg også.

Søndag

Ikke bare var været mer utrygt den andre og siste dagen av festivalen, men arrangørene fortjener rett og slett å "få på pukkelen", etter å ha sendt The Soundtrack Of Our Lives som første band ut. Ikke mange orker å rocke ved scena klokka to en søndags formiddag, noe det svenske bandet så absolutt hadde fortjent. SOOL, med vokalist Ebbot Lundberg i spissen, leverte en så bunnsolid konsert, og viste fram et band så samspilte, og med en spilleglede som man sjelden opplever, for en slikk og ingenting. Akk, så mye mer dere har fortjent, SOOL, og akk, så klønete av arrangørene. Jeg var ærlig talt ikke så overbevist etter å ha hørt deres nyeste skive, "Behind The Music", de første gangene, men oj som det har vokst, og begeistringen har ikke blitt noe mindre etter at bandet har servert låter som "Broken Imaginary Time", "21st Century Rip Off" og "The Flood". Bare for å nevne noen. Og med en gitarist på laget, som ustanselig sparker i tomme lufta og er helt bajas mens han rocker så hardt at du lurer på om dette holder helt ut, uanfektet av det småtrøtte publikummet, klapper jeg høyt.

Deretter var det duket for Crowtown, bandet som i følge seg selv spiller "pop via Nashville". De tre brødrene, med god hjelp fra musikervenner, spiller glatt, nesten klissete pop. Harmonien står i høysetet, ikke at det nødvendigvis må være feil, men det blir det her. Så "riktig" og forutsigbart at det nesten knyter seg litt. Jovisst er de flinke musikere, men også Norges kanskje mest kjedelige band. Hiten "About You" ble selvfølgelig fremført, for de av dere som måtte lure på det.

Klokken fem er de unge guttene byttet ut med det noe aldrende Little Feat. De amerikanske rockerne startet opp for over tretti år siden(!), og bortsett fra et opphold gjennom nesten hele åttitallet, har de holdt det gående. Mulig at det er mitt totalt manglende forhold til dette bandet, men drøyt var det uansett. Mye, altfor mye spør du meg, var fokusert på det instrumentale. Det var til tider nærmest ren gitaronani. Ville de se hvor lenge de kunne holde det gående før folk reiste seg og gikk?
Den eldre delen av publikum, og de var det noen av, koste seg helt sikkert, men jeg tviler på at Little Feat vant noen nye hjerter denne søndagen. Mitt er i hvert fall like kaldt.

Men så ble det varmt igjen. Nærmest kokepunktet, og grunnen var enkel. Grunnen var den engelske singer/songwriteren Tom McRae som med sine medmusikanter erstattet en etterlengtet sol vi ikke hadde sett på et døgn. Skjønt, sol; det er langtfra gladpop dette her. Melankolsk og vakker rock skyllet utover oss, og med en cellist som virkelig hadde gjort leksa si, ble dette akkurat så dempet og naturlig som jeg hadde turt å håpe på. Debutplata som kom ut tidligere i år, høstet ikke uventet strålende kritikker. McRae varmet garantert ganske så mange andre hjerter også, denne søndagen, og med en fantastisk vokal (det låt nesten som singback), vant han antageligvis en del av dem også. Ekstra befriende var det at han ikke følte noe særlig for småsnakk. Et "Thank You" mellom hver låt, før han helt på slutten presenterte seg og "See You Soon".
Arrogant? På ingen måte. Ekte? Jepp.

Apropos;
*Vidar Vang-intervju
*Håkan Hellström på So What
*Teenage Fanclub-intervju
*Teenage Fanclub på Rockefeller
*Madrugada - The Nightly Disease
*Madrugada - Hands Up, I Love You
*Soundtrack Of Our Lives på Rockefeller
*Soundtrack Of Our Lives - Behind The Music
*Crowtown - Crowtown
*Crowtown - About You (sgl)
*Tom McRae - Tom McRae



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish