|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Common, Quart
 [Bendiksbukta, Kristiansand, 7. juli] Common er en bortimot sagnomsust artist etter den fantastiske konserten han holdt på Blå i Oslo. Han skuffet ikke denne gang heller.
Etter en altfor lang ventetid kom han endelig på scenen, til stor jubel fra et utålmodig publikum. Kun med selskap av Dj Dummy ruvet Common på scenen fra første stund. Det er et eller annet ved denne fyren, en tilstedeværelse som er vanskelig å forklare. At hans to siste skiver har vært rent hip hop-gull er noe av forklaringen, men det er også noe annet og mer udefinerbart ved han. Allerede i andre låt var jeg sikker i min sak, dette var dagens beste konsert. Mens resten av bandene slet litt med å dra i gang publikum, hadde Common dem fanget øyeblikkelig. Selvfølgelig litt fordi mange var der først og fremst for å se han, men også fordi han er en fantastisk artist med både enorm rutine og store doser sjarm.
Låtene han spilte var hovedsakelig fra hans siste utgivelse, "Like Water for Chocolate", men også eldre ting. Faktisk dro han også noen jeg ikke dro kjensel på, men om det var nye låter eller mitt solsvidde hode som lå til grunn vet jeg ikke. Uansett svingte det så det holdt, det eneste jeg kunne klage på var at jeg grunnet gipsen og krykkene ikke kunne stå særlig langt framme.
 Common kan som sagt kunsten å sjarmere publikum, blant annet ved å dra opp folk fra publikum. Hans forespørsel om noen blant publikum kunne å rappe førte til at en av gutta i MadCon spratt opp på scenen, og dro noen rim. Andre blinkskudd var en fjellstø freestyle (som sannsynligvis var bedre forberedt enn de fleste freestyles, men drit i det), og en kort breakedance-session. Funket gjorde det, publikum var helt med, til tross for at de fleste nå var slitne og seige i kroppen.
Som dere skjønner var jeg særdeles fornøyd med konserten. Det aller meste stemte, inkludert DJ´ens prikkfrie vinylgjøgling. Derfor var skuffelsen desto større da han ikke lot seg klappe ut igjen til ekstranummer. Showet var ferdig, og dermed basta. Her kommer vi faretruende nær stjernenykker, noe jeg ikke hadde ventet meg av denne karen. Likevel ga han den beste konsertopplevelsen hittil på festivalen - i hvert fall for undertegnede - og det er man jo takknemlig for.
Noen bør sørge for å få denne mannen tilbake til Norge igjen snart, for en lengre og mer omfattende konsert. Jeg vil ha MER!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon