Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
Stadionhead
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
Å arrangere rockefestival kan være såre enkelt. Man finner ei gresslette. Kjøper inn drikkevarer. Spør noen venner om de kan opptre, og vips! - 60.000 festglade står og trykker seg mot sperringene. Så lett er det i alle fall om du spiller i Radiohead og har venner ved navn Beck og Gaz Coombs og Sigur Ros.


Radiohead er definitivt klar over sin status. Hvem andre kan si nei til alle festivalene for så å arrangere sin egen mini-festival. Skjønt "mini" er vel drøyt å kalle et evenement med 60.000 besøkende. Propaganda var blant disse. Og smilet vi satt igjen med vil ikke svinne før utpå senhøsten.


For å ta de andre artistene først: Sigur Ros er Islands nye, atmosfæriske helter. Nærmest gudeforklart i indiepressen og etter sigende en klar kandidat til å overta stafettpinnen etter Bjørk. Live er det litt skuffende, selv om det bedret seg utover settet. Fin stemning til tross, vokalen sender tankene litt for ofte i retning Kermit i Muppet Show. I dette selskapet holdt de ikke mål.


Særlig tydelig blir det når Supergrass entrer scenen. Det er fortsatt midt på dagen, men de trenger ikke fancy belysning for å få massene til å vugge. Supergrass er sannsynligvis det eneste rock’n’roll-bandet det siste tiår som har holdt koken, uten å havne i Hellacoptersk patetiskhet eller Oasisk balladesuppe. Låtvalget for kvelden får dem definitivt til å sende tankene i retning T-Rex, med "Pumping On My Stereo" og "Caught By The Fuzz" som klare veivisere. Popdelen av repertoiret kommer kun i korte glimt. Vi blir tilogmed snytt for slagere som "In It For The Money", "Kingsize Rooster" og "It’s Allright" uten at det ser ut til å spille noen rolle. Jeg ser allerede fram til neste utgivelse. I mine øyne har de ennå til gode å skuffe. Vår tids Status Quo. Kødda!

Neste mann ut er ingen ringere enn Beck Hansen, verdens mest populære "loser". Vi har blitt lovet et akkustisk sett, men var likevel ikke forberedt på den bemerkelsesmessig forsiktige presentasjonen. Beck bekjente seg nylig som tilhenger av Scientologi-kirken. Er det new-age teoriene som har satt sitt preg?

Vi får noe honky-tonk-munnspill, men mye av det rabiate man normalt får fra mannen var borte. Hva har skjedd? Kanskje har han fått beskjed om å la hovedbandet ta seg av ablegøyene. Ikke vet vi, men en smule skuffende er det likevel. Settet reddes tildels ved to av klassikerne på "Mutations" som avslutning. Tanken om at Ron L. Hubbards teorier er iferd med å ødelegge mannen er der like forbannet. Det er ille nok å miste Winona Ryder og penger over dem. Måtte bare hans musikalske nådegave bli bevart. Amen.

Cue Radiohead. Læresetningen om at man aldri blir profet i eget land er definitivt tull. I Oxford, bare 500 meter fra der de vokste opp, er det liten tvil om at de er store helter. Ikke bare er antallet publikummere det største i byens historie. Grovparten av disse kommer også herfra. Spørsmålet var bare hvordan det heller innadvendte materialet på "Kid A" og "Amnesiac" ville gå hjem hos lokale husmødre med Robbie Williams i samlinga, eller 45 år gamle ingeniører hvis forrige livekonsert var med Genesis.

Personlig forventet jeg meg katastrofe: At halvparten gikk i protest, kastet ting mot scenen, eller lignende. Hva jeg har sett av Radiohead ved tre tidligere anledninger var ikke hva man normalt kaller folkelig. Thom Yorkes nevrotiske framtoning funker overfor tenåringer med selvmordstanker. Men publikummet her kom garantert til å forvente seg entertainmentfakter av en ganske annen karakter.

Radiohead gjør det ikke enkelt for seg selv. Førstelåten "National Anthem" er fet, men ikke akkurat sing-along materiale "Nasjonalsangtittelen" er adskillig mer passende for andrelåten "Airbag" fra OK Computer. Johnny Greenwood drønner løs på gitaren, ryker et par strenger, og de må starte om igjen. Alle holder pusten. Hvordan vil dette virke inn på de suicidale musikerne? Bugger, utbryter Thom Yorke, og utløser storlatter.

Mannen sitter inne med mange gudegaver. At humor er en av dem, er nytt for de fleste.
Som frontmann har han alltid framstått som forpint kunstner. En fyr som hater seg selv, kjendislivet og det meste ellers, og som lager vidunderlig musikk for å klare seg gjennom hverdagen. Tidligere ville jeg helt klart hatt ham i boken som Ian Curtis arvtakler (Joy Division vokalisten som hang seg). Kveldens opptreden pulveriserer inntrykket. Han presenterer en tørr, minimalistisk humor uten å pjatte for mye. Han legger ikke skjul på at de er nervøse, men presenterer det på en måte som får alle til å humre: The only concert this year in the UK. No pressure, though.

Andre ganger er det morsomheter mitt inne i låter som skaper krusninger i munnvikene, som når Thom legger an parodisk croonerstemme midt inne i en ballade. Noe av humoren går sannsynligvis over hodet på de som ikke kjenner bandet, så som; denne sangen handler om å ikke finne parkeringsplass, om "Morning Bell/Amnesiac" og; denne sangen er dedikert til hun blonde som tidligere var i Spice Girls, hun derre Geri Halliwell. Vi tok toget fra Paris sammen, som introduksjon til "Paranoid Android".

Settet er en fiffig blanding av obskuriteter avløst av mer fengende materiale av typen "No Surprises" og "Karma Police". De klarer på forunderlig vis å forene begge klanene i et enstemmig jubelkor. Og det sterkt påkostede lysshowet gjør sitt for å backe opp stemningen. Det slår meg at Radiohead for første gang framtår som et stadionband, så merkelig det enn måtte virke etter deres siste to album. Teften når det gjelder scenegimmicks er også noe jeg ikke har sett dem vise fram før. På avslutningen av det ordinære settet sitter Johnny Greenwood med et morsomt sampleinstrument som tar opp vokalen til Thom, for så å leke med strofene resten av låten. Thom bruker friheten til å danse hysterisk ved scenekanten, som en 7-åring som akkurat har lært sine første trinn. Han orkestrerer et jubelrop fra publikum, som også blir bakt inn i samplekakafonien.
Når Radiohead returnerer kommer det samplede jubelropet tilbake midt under den tandre "You and Whose Army", til stor latter fra publikum.

Dette er den tighteste og mest velsnekrede sceneopptrednen jeg har sett på flere år, og Radiohead ser ut til å skjønne det. Selv om himmelportene åpner seg idet de første gang vender tilbake, vil publikum ikke slippe taket før de for tredje gang har vendt tilbake. Ingen vil etter dette kunne kalle dem innadvendte live.

Etter to timer er det over. Regnet har skapt vansker for det elektriske utstyret. Når de skal til å avslutte med en låt på keyboard, streiker det. For andre gang kommer det et Bugger! over PAen, før Thom ror det i land med: Wait, I’ve got a better idea. Han tar på seg gitaren, og "Creep" sender oss nynnende hjemover. Halleluja og takk te dokk!

*Radiohead - Amnesiac
*Radiohead-intervju

RH-bilder;www.greenplastic.com




Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish